Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

se -logi

Betydning og bruk

særlig om kristendommen: vitenskapen om læren og opprinnelsen til en religion
Eksempel
  • studere teologi;
  • kristen, islamsk teologi

pastoralteologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

praktisk teologi i forbindelse med sjelesorg

imam

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘leder’

Betydning og bruk

  1. person som leder fellesbønnen i en moské
  2. i sjiittisk teologi: islams øverste leder
  3. i islams første tid: framstående islamsk teolog
  4. overhode i islamsk stat

modernisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som blant annet ved å eksperimentere med formen legger vinn på å være i pakt med det aller nyeste i tiden
  2. liberal katolsk teologi

liberal

adjektiv

Opphav

fra latin , av liber ‘fri’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en liberal lov;
    • de har et liberalt syn på hasj
  2. som er tilhenger av politisk eller økonomisk liberalisme (2)
    Eksempel
    • et liberalt parti;
    • et liberalt demokrati

Faste uttrykk

  • liberal teologi
    protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-tallet som stilte seg kritisk til kirkens lære og ville gjøre kristendommen akseptabel for moderne mennesker

luthersk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Martin Luther og lutherdommen;
Eksempel
  • luthersk teologi;
  • luthersk lære

homiletikk

substantiv hankjønn

Opphav

av homilie

Betydning og bruk

lære om den kristne preken som del av den praktiske teologi

limbo 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin limbus ‘kant’

Betydning og bruk

  1. i teologi: oppholdssted for avdøde som uforskyldt er forhindret i å komme til himmelen;
    mellomtilstand
  2. tom, passiv, usikker (og gledeløs) tilstand
    Eksempel
    • et følelsesmessig limbo;
    • i politisk limbo etter valget

lekmannsforkynnelse, legmannsforkynnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forkynnelse (2) av en som ikke har studert teologi

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk

Nynorskordboka 37 oppslagsord

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -logi

Tyding og bruk

  1. vitskap om læra og opphavet til ein religion
    Døme
    • kristen, jødisk, islamsk teologi;
    • jamføring av luthersk og katolsk teologi
  2. kristen teologi (1)
    Døme
    • historisk, systematisk, praktisk teologi

pastoralteologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

praktisk teologi i samband med sjelesorg

imam

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘leiar’

Tyding og bruk

  1. person som leier fellesbøna i ein moské
  2. i sjiittisk teologi: øvste leiar i islam
  3. i den tidlegaste islamske tida: framståande islamsk teolog
  4. overhovud i islamsk stat

modernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som mellom anna ved å eksperimentere med formene legg vinn på å vere i pakt med det aller nyaste i tida
  2. liberal katolsk teologi

liberal

adjektiv

Opphav

frå latin , av liber ‘fri’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei liberal lov;
    • dei har eit liberalt syn på alkoholservering
  2. som er tilhengjar av politisk eller økonomisk liberalisme (2)
    Døme
    • eit liberalt demokrati;
    • eit liberalt parti

Faste uttrykk

  • liberal teologi
    protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-talet som stilte seg kritisk til kyrkjelæra og ville gjere kristendomen akseptabel for moderne menneske

luthersk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Martin Luther og lutherdomen;
Døme
  • luthersk teologi;
  • den lutherske læra

lekmannsforkynning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forkynning (2) av ein som ikkje har studert teologi

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans

kanonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i teologi: som høyrer med til kanon (1, 2);
    til skilnad frå apokryf (2, 1)
    Døme
    • kanoniske skrifter
  2. som tener til rettesnor;

Faste uttrykk

  • kanonisk rett
    katolsk kyrkjerett

kardinaldyd

substantiv hankjønn

kardinaldygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særleg viktig dyd (1)
  2. i teologi: dei einskilte hovuddydane tru (1, 1), håp (1) og kjærleik (3)
  3. i filosofi: dyd (1) som høyrer til hovuddydane klokskap, mot (1, 1), måtehald og rettferd