Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

teolog

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -log

Betydning og bruk

person som studerer eller forsker i teologi, eller som har teologisk embetseksamen

imam

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘leder’

Betydning og bruk

  1. person som leder fellesbønnen i en moské
  2. i sjiittisk teologi: islams øverste leder
  3. i islams første tid: framstående islamsk teolog
  4. overhode i islamsk stat

-log

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for person som har (vitenskapelig) utdanning i et bestemt fag;
    jamfør -logi;
    i ord som antropolog, psykolog og teolog
  2. suffiks i betegnelse for en bestemt type tale, samtale eller skriftstykke;
    i ord som dialog, epilog og nekrolog

dogmatiker

substantiv hankjønn

Opphav

av dogmatikk

Betydning og bruk

  1. teolog med dogmatikk som spesialfelt
  2. person med fastlåste synspunkter

Nynorskordboka 4 oppslagsord

teolog

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -log

Tyding og bruk

  1. vitskapsmann med teologi (1 og 2) som fag
  2. person som studerer teologi (2)
  3. person med teologisk embetseksamen

imam

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘leiar’

Tyding og bruk

  1. person som leier fellesbøna i ein moské
  2. i sjiittisk teologi: øvste leiar i islam
  3. i den tidlegaste islamske tida: framståande islamsk teolog
  4. overhovud i islamsk stat

-log

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for person som har (vitskapleg) utdanning i eit visst fag;
    jamfør -logi;
    i ord som antropolog, psykolog og teolog
  2. suffiks i nemning for ein viss type tale, samtale eller skriftstykke;
    i ord som dialog, epilog og nekrolog

dogmatikar

substantiv hankjønn

Opphav

av dogmatikk

Tyding og bruk

  1. teolog som er kunnig i dogmatikk
  2. person med fastlåste synspunkt