Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tarv

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt þorf femininum

Betydning og bruk

behov, trang, krav eller interesse
Eksempel
  • ivareta sin tarv
Artikkelside

turve

verb

Opphav

norrønt þurfa; beslektet med tarv og tarvelig og siste ledd i nødtørft

Betydning og bruk

behøve, trenge, være nødt til
Artikkelside

nødtørft

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt turft ‘trang, behov’; jamfør turve og tarv

Betydning og bruk

naturlig trang eller behov

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tarv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫrf

Tyding og bruk

Døme
  • passe si eiga tarv
Artikkelside

turve

turva

verb

Opphav

norrønt þurfa; samanheng med torv (2 og tore (3

Tyding og bruk

  1. trenge, ha bruk for, måtte ha;
    vere nøydd til, ha grunn til;
    • vi tarv meir mat;
    • det tarv ikkje du bry deg om;
    • du turvte ha vore der
  2. i presens partisipp; sjå turvande
Artikkelside

tarveleg

adjektiv

Opphav

norrønt þarfligr ‘naudsynt’; av tarv

Tyding og bruk

  1. av dårleg kvalitet;
    Døme
    • jamne og tarvelege folk;
    • tarveleg kveldsmat;
    • ein tarveleg versemakar;
    • gå tarveleg kledd
  2. Døme
    • det var tarveleg gjort
  3. som ein har bruk for;
    Døme
    • tarveleg skog – skog til husbruk
Artikkelside