Bokmålsordboka
turve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å turve | tarv | turvdeturvte | har turvt | turv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| turvt + substantiv | turvt + substantiv | den/det turvte + substantiv | turvte + substantiv | turvende |
Opphav
norrønt þurfaBetydning og bruk
Eksempel
- vi tarv mer mat;
- du turvte ha vært der