Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
tannverk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
verk
(
1
I)
Betydning og bruk
smerte i tann på grunn av betennelse
eller lignende
, tannpine
Artikkelside
vite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vita
;
beslektet
med
latin
videre
‘se’
Betydning og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Eksempel
så vidt du vet det!
ikke
vite
hva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
(ikke)
vite
råd
;
la noen (få)
vite
hva en mener
;
sjokoladepudding er det beste hun vet
;
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
vet du hvordan det gikk?
jeg visste ikke at de hadde flyttet
når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
jeg gadd
vite
hvor han er
;
han skulle bare (ha) visst at ...
;
det en ikke vet, har en ikke vondt av
;
de visste ikke om det
;
før vi visste ordet av det
;
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
gudene vet når vi blir ferdige
;
jeg ble sittende med skjegget der du vet
;
ikke si det til ham du vet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
ha forstand på
Eksempel
du vet ikke hva du snakker om
;
det var for å få oppmerksomhet, må
vite
–
kan du forstå
;
du skulle sagt nei, kan du
vite
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
ikke
vite
bedre
;
de vet å innrette seg
være sikker på
Eksempel
vite
noe med seg selv
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
en kan aldri
vite
;
jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst; være fra seg
vel vitende om
selv om en kjenner til (et problem)
vite verken ut eller inn
ikke vite noen utvei
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkr
Betydning og bruk
murrende smerte
Eksempel
hode
verk
, tann
verk
;
ha
verk
i hodet, kneet
betennelse
,
materie
Eksempel
få
verk
i såret
;
klemme ut
verken
byll
Artikkelside
tannpine
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tannverk
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
tannverk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tannverkr
Tyding og bruk
verk
på grunn av
betennelse
eller liknande
i tann
;
tannpine
Artikkelside
vete
2
II
,
vite
veta, vita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
;
eigenleg
‘ha sett’
Tyding og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
kjøtkaker var det beste ho visste
;
la nokon
vete
kva ein meiner
–
forstå
;
vete
råd
;
ikkje
vete
kva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
det må gudane
vete
;
eg vil ikkje
vete
av slurv!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på, ha evne til
Døme
han veit å lage det
;
dei veit å snu seg
–
ordne seg
;
ikkje
vete
betre
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
han er noko til kar, må
vete
el.
kan du
vete
vere
viss
(
1
I
, 1)
(på)
Døme
du kan aldri
vete
;
det er ikkje godt å
vete
kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
ikkje vite av seg
vere ute av seg e l
vete korkje ut el. inn
vere heilt i villreie, vere i beit
vite med seg sjølv
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verkr
Tyding og bruk
murrande smerte
Døme
hovudverk
;
tannverk
;
ha verk i hovudet, kneet
i
overført tyding
:
kval
(
2
II)
liggje i verk og vande
svoll
,
byll
betennelse
;
materie
(3)
;
våg
(
4
IV)
Døme
få verk i såret
;
klemme ut verken
Artikkelside
truten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrútinn
,
eigenleg
perfektum partisipp
;
i avlydshøve til
I troten
Tyding og bruk
troten
(
1
I)
, oppsvulma,
hoven
(
2
II)
Døme
ein truten finger
;
vere truten i ansiktet av tannverk
som har trutna, svolle, tetna
Døme
døra er så truten
i
overført tyding
:
oppblåsen
,
storlåten
,
svulstig
sinna
,
arg
Artikkelside
tannpine
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tannverk
Artikkelside
dokterere
dokterera
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
doctorare
;
jamfør
dokter
Tyding og bruk
(prøve å) lækje,
kurere
(1)
Døme
dokterere
tannverk
Artikkelside