Nynorskordboka
dokterere
dokterera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å doktereraå dokterere | doktererer | doktererte | har dokterert | dokterer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dokterert + substantiv | dokterert + substantiv | den/det doktererte + substantiv | doktererte + substantiv | doktererande |
Opphav
av mellomalderlatin doctorare; jamfør dokterTyding og bruk
(prøve å) lækje, kurere (1)
Døme
- dokterere tannverk