Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
194 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

takk 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þǫkk

Betydning og bruk

  1. følelse av plikt og velvilje overfor noen som har gjort en en tjeneste eller vist velvilje;
    Eksempel
    • være full av takk
  2. ytring eller handling som uttrykker takknemlighet
    Eksempel
    • få en gave til takk;
    • få blomster som takk for innsatsen;
    • du skal ha takk for at du sa ifra;
    • være noen takk skyldig;
    • si noen et takkens ord
  3. brukt i utrop for å gi uttrykk for takknemlighet;
    brukt i høflig samtykke eller avslag
    Eksempel
    • takk for maten;
    • takk for hjelpen;
    • takk for sist;
    • takk for nå;
    • takk for lånet;
    • takk, nå er jeg forsynt;
    • ja takk;
    • nei takk
  4. brukt ironisk om gjengjeld som viser manglende takknemlighet
    Eksempel
    • er dette takken etter alt vi har gjort for deg?

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    brukt som uttrykk for negativ overraskelse: da er det gjort;
    da nytter ingen ting
  • mange takk
    brukt for å uttrykke stor takknemlighet
  • selv takk
    takk, det samme;
    takk til deg også
    • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
  • ta til takke med
    nøye seg med
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • takk og farvel
    det at noe tar slutt
    • taper vi denne kampen, er det takk og farvel til førstedivisjon
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

takk 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spisst framspring;
tagg, pigg
Eksempel
  • takkene på et gevir;
  • takkene på borgmuren
Artikkelside

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterligne lyden av en klokke
Artikkelside

takke 2

verb

Opphav

av takk (1

Betydning og bruk

  1. uttrykke takknemlighet;
    si ‘takk’
    Eksempel
    • takke for hjelpen;
    • han takket henne for gaven;
    • barna takker for maten
  2. gi noe eller noen æren eller ansvaret for
    Eksempel
    • vi har bare oss selv å takke for at vi tapte kampen

Faste uttrykk

  • takke av
    • trekke seg tilbake;
      ta avskjed;
      slutte (i arbeid)
      • læreren takket av etter 30 år
    • ta avskjed med (noen som slutter i arbeid)
      • vi har takket av en dyktig leder
  • takke for seg
    • ta avskjed og si ‘takk’
      • gjestene takket for seg
    • slutte å virke
      • bilbatteriet takket for seg i kulda
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbudet
  • takke seg til
    foretrekke noe framfor noe annet;
    heller ville ha
    • nei, takke meg til en skikkelig fjellferie
  • takket være
    på grunn av;
    som følge av
    • dagens pasienter lever lenger, takket være moderne diagnostikk og behandling
Artikkelside

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff
Artikkelside

rosenstokk, rosestokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. beintapp som en takk (2 vokser ut fra, på gevir på hannhjort eller elg
Artikkelside

hjertelig

adjektiv

Opphav

norrønt hjartaligr

Betydning og bruk

som kommer fra hjertet, inderlig, oppriktig
Eksempel
  • rette en hjertelig takk til noen;
  • det ble et hjertelig møte;
  • han avsluttet brevet med ‘hjertelig hilsen Ola’
  • brukt som adverb: inderlig, hjertens
    • hilse hjertelig på noen;
    • bli så hjertelig glad;
    • de var hjertelig uenige
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt; opprinnelig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. etter noe annet;
    senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • komme sist av alle
  2. mot slutten
    Eksempel
    • sist i september
  3. lengst bak;
    bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
  4. dårligst
    Eksempel
    • bli sist i konkurransen
  5. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte;
    • det lovet jeg sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikke;
    helst ikke
    • det ville jeg sist av alt gjøre
  • sist, men ikke minst
    til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

sink 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen

Betydning og bruk

gråhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn
Artikkelside

tikk takk

Betydning og bruk

brukt for å etterligne lyden av en klokke;
Se: tikk, takk
Artikkelside

Nynorskordboka 107 oppslagsord

takk 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt þǫkk

Tyding og bruk

  1. kjensle av skyldnad og velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje;
    Døme
    • eg var overvelda og full av takk
  2. teikn på takk (1, 1) i form av ytring eller anna handling
    Døme
    • ei gåve til takk;
    • få ei blomebukett som takk for arbeidet;
    • vere takk skuldig;
    • du skal ha takk for innspelet
  3. brukt i utrop for å gje uttrykk for takksemd;
    brukt i høfleg samtykke eller avslag
    Døme
    • takk for hjelpa!
    • takk for maten!
    • så takk!
    • ja takk;
    • nei takk
  4. brukt ironisk om gjengjeld som syner manglande takksemd
    Døme
    • det var takken for å vere hjelpsam!

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    brukt som uttrykk for negativ overrasking: da er det gjort;
    da nyttar ingen ting
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • ta til takke med
    nøye seg med
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • takk og farvel
    det at noko tek slutt
    • dette er takk og farvel til norsk toppfotball
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
  • takk vere
    på grunn av
Artikkelside

takk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spist framspring;
tagg, pigg
Døme
  • eit gevir med mange takkar;
  • takkane på blada minner om kvasse tenner
Artikkelside

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterlikne lyden av ei klokke
Artikkelside

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takksemd;
    seie ‘takk’
    Døme
    • takke for hjelpa;
    • ho takka for gåva;
    • dei takkar for turen
  2. gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;
    skulde
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takka vere
    på grunn av;
    som følgje av;
    takk vere
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet
  • takke av
    • trekkje seg tilbake;
      ta avskil;
      slutte (i arbeid)
      • ho takka av etter mange år i styret
    • ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
      • dei takka av gamle medarbeidarar
  • takke for seg
    • ta avskil og seie ‘takk’
      • gjestene takka for seg
    • slutte å verke
      • pc-en takka for seg
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbodet
  • takke seg til
    like noko betre enn noko anna;
    heller vilje ha
    • takke meg til den gamle ordninga
Artikkelside

rosestokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. beintapp som ein takk (2 veks ut frå, på gevir på hannhjort eller elg
Artikkelside

blom 1, blome 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blóm nøytrum og blómi maskulinum

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med vakre raude blomar;
    • eit tre med velduftande blomar
  2. plante med ein eller fleire blomar (1 og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • det veks blomar i hagen;
    • kjøpe blomar til morsdagen
  3. ting eller figur som liknar på ein blom (1, 1)
    Døme
    • ei festdrakt med broderte blomar;
    • eit smykke med ein blome av sølv
  5. særleg i bunden form eintal: det beste, gjævaste eller venaste av noko
    Døme
    • samle blomen av ungdomen vår

Faste uttrykk

  • i blom
    med utsprotne blomar;
    i bløming
    • solsikkene står i blom
  • seie det med blomar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomar
  • slå ut i full blom
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside

sleivkjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er sleivkjefta;
    Døme
    • han er ein sleivkjeft
  2. sleivkjefta tale;
    Døme
    • berre få sleivkjeft til takk
Artikkelside

takk for sist

Tyding og bruk

Sjå: sist, takk
  1. brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
  2. brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv:
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside