Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opprinnelig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

  1. studieprogram på høyskole eller universitet
    Eksempel
    • et vitenskapelig studium;
    • være et studium verdt;
    • drive filologiske studier
  2. tidsrom eller forløp der en følger et eller flere studieprogram på høyskole eller universitet
    Eksempel
    • være ferdig med studiene ved universitetet;
    • være opptatt med studier;
    • ta opp igjen studiene sine

stoffmengde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mengde av stoff
Eksempel
  • i vanlige kjemiske reaksjoner er den samlede stoffmengden konstant;
  • stoffmengden på studiet er for stor

sosialantropologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gren av antropologien som omfatter det sammenlignende studiet av menneskelige samfunnsformer og sosiale systemer;
jamfør etnografi

parømiologi, paremiologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

studiet av ordspråk

astrobiologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lære om, studium av liv i universet, ofte brukt om studiet av muligheten for liv på andre planeter enn jorda

avbrudd, avbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt afbrot

Betydning og bruk

(foreløpig) stans
Eksempel
  • et avbrudd i studiet;
  • uten avbrudd

folkeminneforskning, folkeminneforsking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskap som bygger på studiet av folkelige tradisjoner;

modningstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid noe eller noen trenger på å bli moden
Eksempel
  • eplene har lang modningstid;
  • studiet er en modningstid for studentene

holisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk holos ‘hel, fullstendig’

Betydning og bruk

vitenskapelig metode som bygger på at helheten er avgjørende, ikke studiet av isolerte trekk

sexologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

studiet av menneskers seksuelle atferd, holdninger og fantasier

Nynorskordboka 17 oppslagsord

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

  1. studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • eit vitskapleg studium;
    • det gamle kartet er eit studium verdt;
    • statsvitskaplege studium
  2. tidsrom eller forløp der ein følgjer eit eller fleire studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • vere ferdig med studia ved universitetet;
    • vere opptatt med studiet;
    • ta opp att studia sine

utestengd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stengd ute;
    som er hindra frå å komme inn
  2. som er halden utanfor ei gruppe eller eit fellesskap;
    Døme
    • han er utestengd frå studiet;
    • alle dei utestengde utøvarane hadde positiv dopingprøve

sosialantropologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av antropologien som omfattar det samanliknande studiet av menneskelege samfunnsformer og sosiale system;
jamfør etnografi

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk ‘hushald’; av øko- (1 og -nomi

Tyding og bruk

  1. økonomisk tilstand i stat, kommune, bedrift eller hushaldning;
    finansiell stilling
    Døme
    • ha god økonomi;
    • økonomien i kommunen var særs dårleg
  2. vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet eller liknande;
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på

Faste uttrykk

  • lineær økonomi
    økonomisk system som inneber at produkt blir brukt ei kort tid og så kasta
  • sirkulær økonomi
    økonomisk system som inneber at materiale og produkt blir gjenbrukt

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    1. snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    2. gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

normere

normera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje eller gjelde som norm;
    jamfør normalisere
    Døme
    • studiet er normert til tre år
  2. få til å samsvare med ei norm;
    Døme
    • normere skrivemåten av eit ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar

parømiologi, paremiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

studiet av ordspråk

medisinsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld legevitskapen
    Døme
    • det medisinske studiet
  2. indremedisinsk;
    til skilnad frå kirurgisk
    Døme
    • medisinsk avdeling på sjukehuset
  3. som gjeld eller blir brukt i legebehandling
    Døme
    • få medisinsk behandling;
    • medisinske instrument;
    • medisinske planter;
    • bomull til medisinsk bruk

kombinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin; jamfør kombinere

Tyding og bruk

  1. det å kombinere to eller fleire delar
    Døme
    • studiet er ein kombinasjon av teori og praksis;
    • ein heldig kombinasjon av stil og styrke
  2. samanstilling av tal eller andre teikn i ei bestemd rekkjefølgje
    Døme
    • ein må kjenne kombinasjonen til låsen for å kunne opne han
  3. i idrett: rekkjefølgje av handlingar
    Døme
    • laget har trent på fleire kombinasjonar i angrepet

holisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk holos ‘heil, fullstendig’

Tyding og bruk

vitskapleg metode (i somme fag) som finn forklaring i heilskapen heller enn i studiet av isolerte trekk