Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1088 treff

Bokmålsordboka 501 oppslagsord

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og, gammelfransk opphavlig kanskje; fra gresk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er (et) nydelig stoff i den dressen;
    • kjøpe stoff til ny anorakk;
    • kjolestoff
  2. Eksempel
    • brennbare stoffer;
    • kjemiske stoffer;
    • råstoff, grunnstoff
  3. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  4. Eksempel
    • ha stoff til flere romaner, avisartikler;
    • nyhetsstoff
  5. bunnstoff til fartøy
  6. narkotisk middel
    Eksempel
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff
Artikkelside

stoffe

verb

Betydning og bruk

stryke på bunnstoff på fartøy
Artikkelside

teleplasma

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i spiritisme: stoff som tilsynelatende kan strømme ut av munnen til mediet (1 under en seanse
Artikkelside

tel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, bunn’

Betydning og bruk

  2. bunn i vevd stoff (til forskjell fra broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull innerst mot skinnet hos sau
Artikkelside

fliselin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk Vlieseline, fra Vlies ‘fåreskinn’, opprinnelig varemerke

Betydning og bruk

tynt, klebrig stoff en fester eller stryker fast på et annet stoff for å gjøre det stivere
Artikkelside

sølvklorid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvitt, lysømfintlig stoff blant annet brukt i fotopapir, i batterier og til forsølving
Artikkelside

seksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. del av en større enhet;
    avdeling, avsnitt (1)
    Eksempel
    • organisasjonen er delt inn i flere seksjoner;
    • seksjon for budsjett;
    • denne seksjonen har mest lokalt stoff;
    • huset er delt inn i fire seksjoner
  2. stor reol satt sammen av hyller, skap og skuffer
    Eksempel
    • en seksjon i furu
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
    • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving
Artikkelside

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke eller føre noe i en eller annen retning
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter flytter seg til nye eller andre steder i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Eksempel
    • et trekk av rein
  3. noe som drar eller haler noe framover;
    Eksempel
    • trekket er ute av drift
  4. valg eller handling til egen fordel;
    Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • gjøre et genialt trekk;
    • et overraskende trekk
  5. noe som kjennetegner noe eller noen;
    Eksempel
    • et typisk trekk ved noen;
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et viktig trekk ved utviklingen;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. måte å framstille noe på
    Eksempel
    • beskrive noe bare i grove trekk;
    • jeg kan i korte trekk forklare hva forslaget går ut på
  7. det å trekke fra eller sette ned;
    Eksempel
    • få trekk i lønnen;
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekker noe
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen
Artikkelside

Nynorskordboka 587 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eldfaste stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  3. Døme
    • det er godt stoff i dressen;
    • kjøpe stoff til nye gardiner
  4. innhald (i forteljing, emne);
    Døme
    • ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
  6. narkotisk middel
    Døme
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff
Artikkelside

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstoff på fartøy
Artikkelside

teleplasma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i spiritisme: stoff som ein trur kan strøyme ut av munnen på mediet (1 under ein seanse
Artikkelside

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  2. hard, steinete grunn;
  3. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  4. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau
Artikkelside

tekstur

substantiv hankjønn

Opphav

latin textura ‘vev’

Tyding og bruk

  1. måte som stoff, fibrar, trådar eller liknande er bundne saman på
    Døme
    • teksturen på ei bergart;
    • muskelfibrane på seien har ein litt grovare tekstur enn på torsken;
    • ein hudkrem med kornete tekstur
  2. synleg, ofte følbart, mønster som strukturen i eit materiale gjev ei overflate;
    Døme
    • teksturen i ei slipt granittflate;
    • eg likte så godt teksturen på stoffet
Artikkelside

fliselin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk Vlieseline, frå Vlies'fåreskinn’, opphavleg varemerke

Tyding og bruk

tynt, klistrande stoff ein festar eller stryk på eit anna stoff for å gjere det stivare
Artikkelside

sølvklorid, sylvklorid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvitt stoff som reagerer lett på lys, og som mellom anna blir brukt i fotopapir, i batteri og til forsølving
Artikkelside

sølvbromid, sylvbromid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gulkvitt stoff som reagerer lett på lys, og som derfor blir brukt i fotografiske plater, film og papir
Artikkelside

sekresjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av secernere ‘skilje ut’

Tyding og bruk

utskiljing av stoff i dyre- eller planteorganismar
Døme
  • sekresjon av magesyre
Artikkelside

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med;
    brukt som pynt, symbol eller vern
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside
Side 1 av 59