Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1113 treff

Bokmålsordboka 517 oppslagsord

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

  1. fysisk materiale;
    Eksempel
    • brennbart stoff;
    • kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • det er et nydelig stoff i den dressen;
    • vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
  3. innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
    Eksempel
    • han har stoff til flere romaner;
    • gå igjennom stoffet på nytt
  4. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  5. narkotisk middel
    Eksempel
    • de misbruker stoff;
    • hun går på stoff
  6. bunnstoff til fartøy
Artikkelside

stoffe

verb

Betydning og bruk

stryke bunnstoff på fartøy
Artikkelside

snittmønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferdiglaget papirmønster til å klippe tøy eller stoff etter;
Artikkelside

tetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tetne
    Eksempel
    • tetning av vinduene
  2. stoff eller materiale til å tette med
    Eksempel
    • bruke sementmørtel til tetning
Artikkelside

vrangside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. side som skal vende inn eller ned mot noe;
    motsatt rettside (1)
    Eksempel
    • vrangsiden av et stoff;
    • vrangsiden av teppet;
    • vrangsiden av kjolen
  2. dårligste side (6);
    negative trekk
    Eksempel
    • vrangsiden av byen;
    • vise vrangsiden av sin karakter

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vrang (5) og vanskelig
Artikkelside

vrange

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vrang

Betydning og bruk

  1. vrangside av stoff, klesplagg eller lignende
    Eksempel
    • ha genseren på vrangen
  2. Eksempel
    • sette noe i vrangen
Artikkelside

flyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om stoff: som lett fordamper
    Eksempel
    • flyktige væsker
  2. Eksempel
    • et flyktig bekjentskap;
    • en flyktig forelskelse;
    • kaste et flyktig blikk på noe
  3. ustadig, skiftende
    Eksempel
    • en flyktig natur;
    • flyktige forbindelser
Artikkelside

tartan 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra engelsk, uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. stoff i hel- eller halvull med mangefarget rutemønster
  2. ullstoff brukt i de skotske høylendingenes drakt, vevd i flere farger i et rutemønster som er særegent for hver klan (1)
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum
Artikkelside

romvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tetthet (2) til et stoff, uttrykt ved masse (1, 2) dividert med volum (1);
Artikkelside

Nynorskordboka 596 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. fysisk materiale;
    Døme
    • eldfast stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er eit godt stoff i dressen;
    • eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
  3. innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
    Døme
    • ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
    • gå gjennom stoffet saman
  4. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  5. narkotisk middel
    Døme
    • eg mistenkjer at dei bruker stoff;
    • han gjekk på stoff i mange år
  6. botnstoff til fartøy
Artikkelside

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstoff på fartøy
Artikkelside

snittmønster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ferdiglaga papirmønster til å klippe tøy eller stoff etter;
Artikkelside

tetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tetne
    Døme
    • tetning av røyrkoplingar
  2. materiale eller stoff til å tette med
    Døme
    • bruke sementmørtel til tetning
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

utsleppsfri

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje slepper ut skadelege stoff
Døme
  • utsleppsfrie bilar;
  • oppdrettsnæringa må bli utsleppsfri
Artikkelside

tartan 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå engelsk, uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. stoff i heil- eller halvull med mangefarga rutemønster
  2. ullstoff som høyrer til drakta til dei skotske høglendingane, vove i fleire fargar i rutemønster særmerkt for kvar klan (1)
Artikkelside

rotenon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

giftig stoff frå ei belgplante, i hovudsak brukt til å utrydde insekt, visse parasittar og fisk
Artikkelside

romvekt

substantiv hokjønn

Opphav

av rom (3

Tyding og bruk

tettleiken til eit stoff, uttrykt ved masse (1, 2) dividert med volum (1);
Artikkelside

stoffbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bruk av narkotisk stoff;
Artikkelside