Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 514 oppslagsord

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

fysisk materiale;
emne (1, 2);
substans (2)
Eksempel
- brennbart stoff;
- kjemiske stoffer
- - grunnstoff
  - råstoff
  - tilsetningsstoff
tøy (2, 1), klede (1, 2), tekstil (1
Eksempel
- det er et nydelig stoff i den dressen;
- vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
- - blondestoff
  - kjolestoff
  - silkestoff
innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
materiale (2), tilfang
Eksempel
- han har stoff til flere romaner;
- gå igjennom stoffet på nytt
- - bakgrunnsstoff
  - kjendisstoff
  - sensasjonsstoff
anlegg (5);
to (1, 2)
Eksempel
- det er godt stoff i den gutten
narkotisk middel
Eksempel
- de misbruker stoff;
- hun går på stoff
bunnstoff til fartøy

Artikkelside

stoffe

verb

Betydning og bruk

stryke bunnstoff på fartøy

Artikkelside

tidsskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift

Betydning og bruk

trykt eller digital publikasjon som kommer ut med jevne mellomrom, og som i regelen inneholder stoff om ett enkelt fag eller emneområde

Eksempel

et vitenskapelig tidsskrift

Artikkelside

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

fra engelsk ‘strekk, elastisitet’

Betydning og bruk

tøy av elastisk garn
Eksempel
- gensere i rød stretch
tøyelighet i et stoff;
elastisitet (1)
Eksempel
- buksa har god stretch;
- genseren er sydd i et jerseystoff med mye stretch

Artikkelside

vegetabil

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin; jamfør vegetabilsk

Betydning og bruk

stoff fra planteriket, brukt til mat, fôr eller lignende

Eksempel

dyrene ble fôret opp på vegetabiler

Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

som ikke er bundet eller festet til noe;
som har løsnet eller kan løses lett
Eksempel
- rive seg løs;
- hunden er løs;
- en sofa med løse puter;
- sjuåringen har flere løse tenner;
- slippe hestene løs;
- slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
- sikre de løseste steinene
- brukt som adverb:
  ha håret løst;
  latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele;
i enkelte deler
Eksempel
- løse deler;
- notere på løse lapper
som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
- en løs knute;
- et løst håndtrykk;
- en løs deig;
- løs grus
- brukt som adverb:
  et løst vevd stoff;
  ha kåpen løst over skuldrene;
  romanen er løst komponert
som ikke er grundig;
upålitelig
Eksempel
- et løst overslag;
- løst snakk;
- løse rykter
uten forpliktelser
Eksempel
- et løst forhold;
- være løs og ledig;
- ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig, uhemmet
Eksempel
- løs ild;
- det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
1. ta fatt på
2. angripe (1)
gå løs på
1. angripe
  de går løs på hverandre
2. begynne med;
  ta fatt på
  gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
1. fritt ut i lufta
  hun så alvorlig ut i løse lufta;
  ting forsvinner i løse lufta
2. uten tilknytning til noe
  spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg

Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
fast, tett, stiv, uelastisk;
til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
Eksempel
- hard som stein;
- hardt metall;
- snøen var blitt hard;
- en hard seng;
- ha hard avføring;
- en hard knute;
- vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
- et hardt angrep;
- hard konkurranse;
- hardt arbeid;
- sette noen på en hard prøve;
- harde tak
- brukt som adverb
  båtene støtte hardt mot hverandre;
  vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
- han har et hardt hjerte;
- gjøre seg hard og nekte;
- få en hard medfart
- brukt som adverb
  le hardt og hånlig;
  politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
som tåler mye
Eksempel
- en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
- leve under harde kår;
- harde vilkår;
- en hard skjebne;
- det blir en hard vinter;
- det er ventet hardt vær;
- harde fakta
- brukt som adverb
  bli hardt prøvet;
  være hardt medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand;
skarp
Eksempel
- en hard sving;
- en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
1. sterkt etterspurt valuta
2. noe som er ettertraktet
  brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte konsonanter;
til forskjell fra bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister;
til forskjell fra myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive (2)

Artikkelside

størknepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

temperatur som et flytende eller smeltet stoff størkner ved

Artikkelside

størkne

verb

Opphav

norrønt storkna

Betydning og bruk

om flytende stoff: bli fast eller hard;
stivne (1)
Eksempel
- limet størkner raskt
brukt som adjektiv: ensidig;
stereotyp (2
Eksempel
- en størknet tradisjon;
- størknede slagord

Artikkelside

urstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i filosofi: tenkt stoff (1) som etter gresk naturfilosofi lå til grunn for all materie (2)

Artikkelside

Nynorskordboka 602 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

fysisk materiale;
emne (1, 2);
substans (2)
Døme
- eldfast stoff;
- kjemiske stoff
- - grunnstoff
  - råstoff
  - sprengstoff
tøy (2, 1), klede (1, 2), tekstil (1
Døme
- det er eit godt stoff i dressen;
- eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
- - bomullsstoff
  - gardinstoff
  - ullstoff
innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
materiale (2), tilfang
Døme
- ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
- gå gjennom stoffet saman
- - bakgrunnsstoff
  - førstesidestoff
  - kulturstoff
anlegg (5);
to (2, 2)
Døme
- det er godt stoff i den jenta
narkotisk middel
Døme
- eg mistenkjer at dei bruker stoff;
- han gjekk på stoff i mange år
botnstoff til fartøy

Artikkelside

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstoff på fartøy

Artikkelside

tilstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (

Tyding og bruk

stode som noko eller nokon er i;
forhold (1), situasjon
Døme
- tilstanden til pasienten har vorte verre;
- lovlause tilstandar
form som eit stoff finst i;
jamfør aggregattilstand
Døme
- eit stoff i flytande tilstand

Artikkelside

ecstasy

substantiv hankjønn

Uttale

ekˊstæsi

Opphav

frå engelsk ‘ekstase’

Tyding og bruk

narkotisk stoff basert på amfetamin, som mellom anna kan framkalle hallusinasjonar

Døme

bruken av cannabis og ecstasy blant unge aukar

Artikkelside

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

frå engelsk ‘strekk, elastisitet’

Tyding og bruk

tøy av elastisk garn
Døme
- ein genser i raud stretch
innebygd fleksibilitet i eit stoff;
elastisitet (1)
Døme
- ei jakke med god stretch;
- eg vil helst ha klede med stretch i

Artikkelside

vegetabil

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; jamfør vegetabilsk

Tyding og bruk

stoff frå planteriket, nytta til mat, fôr eller liknande

Døme

dyra blir fôra opp på vegetabil

Artikkelside

tøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, av lågtysk tuch; same opphav som tysk Zeug

Tyding og bruk

vove stoff
Døme
- kjøpe 2 m tøy til nytt skjørt
- - bomullstøy
  - kjoletøy
klesplagg eller anna sydd av tøy (2, 1)
Døme
- vask av tøy;
- stryke tøy;
- han stilte i fint tøy
- - arbeidstøy
  - sengetøy
  - yttertøy

Artikkelside

brennstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning på brennbare stoff (1) som blir nytta som energikjelde;

brensel

Artikkelside

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (

Tyding og bruk

som er ein fare;
risikabel;
skadeleg
Døme
- farleg skuleveg;
- det er farleg å gå her;
- farlege situasjonar;
- farlege stoff;
- eg har da vore med farlegare ting;
- her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
Døme
- litt farleg fort;
- farleg lite

Faste uttrykk

ikkje så farleg
som ikkje gjer noko
leve farleg
utsetje seg for farar;
ta risikofylte val

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausare tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
1. ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
2. ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
1. ta fatt på
2. gjere åtak på nokon
gå laus på
1. gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
2. byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
1. fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
2. utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

Resultat per side: