Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
164 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og tysk, opprinnelig ‘liten stang’

Betydning og bruk

del av plante over rota som bærer greiner, blader og blomster;
jamfør jordstengel
Artikkelside

skavgras, skavgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel uten sidegrener;
Equisetum hyemale
Artikkelside

skjellrot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

snylteplante med tykk stengel og rosa blomster;
Lathraea squamaria
Artikkelside

skjell 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skel

Betydning og bruk

  1. bløtdyr som lever i vann og er dekket av to skall som henger sammen;
    Bivalvia
    Eksempel
    • plukke skjell;
    • skjell som blåskjell og østres kan en spise
  2. hvert av to skall på en musling
    Eksempel
    • ungene lekte med skjellene på stranden;
    • bedet var dekorert med skjell
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekker utsiden av for eksempel insekt, reptiler og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse planter;

Faste uttrykk

  • falle skjell fra noens øyne
    innse hvordan noe (ubehagelig) egentlig er;
    se klart
    • nå skal skjellene endelig falle fra politikerens øyne;
    • skjellene falt fra øyenene mine mens jeg leste
Artikkelside

treen

adjektiv

Opphav

av tre (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en treen stengel
Artikkelside

treaktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med form som et tre (1
    Eksempel
    • en treaktig busk
  2. som har konsistens som tre (1, 2);
    Eksempel
    • en treaktig stengel
Artikkelside

tallus

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘skudd, spire, ung gren’

Betydning og bruk

plantelignende legeme som ikke har rot, stengel eller blad
Artikkelside

spanskrør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stengel av palmer av slekta Calamus
  2. del av spanskrør (1) brukt til å slå med
    Eksempel
    • få av spanskrøret;
    • gi spanskrør
Artikkelside

strå

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strá

Betydning og bruk

  1. (avrevet og tørket) stengel av gress
    Eksempel
    • tygge på et strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Eksempel
    • et tak av strå

Faste uttrykk

  • et strå kvassere
    litt bedre
    • bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • trekke det korteste strået
  • trekke det lengste strået
    vinne, seire
  • trekke strå om
    foreta loddtrekning om
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker;
    • bli stiv som en stokk;
    • stå som en stokk
  2. tverrtre
    Eksempel
    • dørstokk, sengestokk
  3. Eksempel
    • gå med stokk;
    • spaserstokk, taktstokk
    • i sammensetninger: stav til å måle med
      • tommestokk, gradestokk
  4. (tykk) stengel på visse planter
    Eksempel
    • rotstokk, vinstokk
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. flokk, stab (3)
    Eksempel
    • arbeidsstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk, opphavleg ‘lita stong’

Tyding og bruk

del av plante over rota som ber greiner, blad og blomstrar;
jamfør jordstengel
Artikkelside

skavgras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel utan sidegreiner;
Equisetum hyemale
Artikkelside

skjelrot

substantiv hokjønn

Opphav

av skjel

Tyding og bruk

snylteplante med tjukk stengel og rosa blomstrar;
Lathraea squamaria
Artikkelside

skjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skel; samanheng med skilje (2

Tyding og bruk

  1. blautdyr som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman;
    Bivalvia
    Døme
    • skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete;
    • plukke skjel
  2. kvart av to skal på ein musling
    Døme
    • plukke skjel på stranda;
    • bedet var dekorert med skjel
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på til dømes insekt, reptilar og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar;

Faste uttrykk

  • falle skjel frå auga til nokon
    innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er;
    sjå klart
    • nå skal skjela falle frå auga på politikarane;
    • det falt skjel frå auga deira
Artikkelside

treaktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med form som eit tre (1
    Døme
    • ein treaktig busk
  2. som har konsistens som tre (1, 2);
    Døme
    • ein treaktig stengel
Artikkelside

tallus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘skot, spire, ung grein’

Tyding og bruk

planteliknande lekam som ikkje har rot, stengel eller blad
Artikkelside

spanskrøyr

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stengel av palme av slekta Calamus
  2. del av spanskrøyr (1) brukt til å slå med
    Døme
    • gje spanskrøyr;
    • få av spanskrøyret
Artikkelside

selleristong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stengel av selleri (1) som blir brukt som grønsak;
jamfør stongselleri
Artikkelside

selleri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og lombardisk, opphavleg frå gresk

Tyding og bruk

  1. plante i skjermplantefamilien med mørkegrøne blad og små, kvite blomstrar;
    Apium graveolens
  2. rot eller stengel av selleri (1) som blir brukt som grønsak;
Artikkelside

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
Side 1 av 9