Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
156 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og tysk, opprinnelig ‘liten stang’

Betydning og bruk

del av plante over rota som bærer greiner, blader og blomster;
jamfør jordstengel
Artikkelside

strå

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strá

Betydning og bruk

  1. (avrevet og tørket) stengel av gress
    Eksempel
    • tygge på et strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Eksempel
    • et tak av strå

Faste uttrykk

  • et strå kvassere
    litt bedre
    • bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • trekke det korteste strået
  • trekke det lengste strået
    vinne, seire
  • trekke strå om
    foreta loddtrekning om
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker;
    • bli stiv som en stokk;
    • stå som en stokk
  2. tverrtre
    Eksempel
    • dørstokk, sengestokk
  3. Eksempel
    • gå med stokk;
    • spaserstokk, taktstokk
    • i sammensetninger: stav til å måle med
      • tommestokk, gradestokk
  4. (tykk) stengel på visse planter
    Eksempel
    • rotstokk, vinstokk
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. flokk, stab (3)
    Eksempel
    • arbeidsstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
  2. smal del, skaft på noe
    Eksempel
    • sitte med øynene, ørene på stilker – stirre, lytte intenst
  3. lang, tynn person;
    jamfør pipestilk
Artikkelside

ledd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt liðr

Betydning og bruk

  1. forbindelse mellom to eller flere knokler i kroppen på mennesker og andre ryggradsdyr
    Eksempel
    • det ytterste leddet på fingeren
  2. bevegelig kroppsdel som grenser opp til et ledd (1)
    Eksempel
    • klemme det ytterste leddet på lillefingeren
  3. i zoologi: forbindelse mellom segmenter i kroppen hos visse laverestående dyr
  4. i zoologi: segment som grenser opp til et ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom knær
  7. bevegelig del av en maskin eller lignende
  8. enkelt del av en helhet
    Eksempel
    • et ledd i rekken;
    • praksisperioden er et viktig ledd i utdanningen
  9. i jus: avsnitt i en lovtekst
    Eksempel
    • paragraf 9, fjerde ledd
  10. Eksempel
    • gå i arv gjennom flere ledd;
    • tremenninger er beslektet i tredje ledd

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i gal stilling
Artikkelside

kne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kné

Betydning og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Eksempel
    • få skrubbsår på et kne;
    • ha smerter i kneet;
    • krabbe på hender og knær;
    • være mo i knærne;
    • ligge på kne i gresset
  2. framside av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Eksempel
    • sitte på kneet til moren
  3. del av bukse som dekker kne (1);
    utposing på buksebein
    Eksempel
    • bukse med hull på kneet;
    • det ble fort knær i de nye buksene mine
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelbøyd del av noe;
    Eksempel
    • kne på vannrør
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og lignende;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • falle på kne
    knele
    • falle på kne foran alteret
  • i kne
    med minst ett av knærne mot underlaget
    • sige i kne;
    • hun sank i kne
  • ikke nå/rekke til knærne
    ikke kunne måle seg med
    • hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil;
    • den nye ministeren rekker ikke den gamle til knærne når det gjelder popularitet
  • komme/være på knærne
    bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
    • hun kom på knærne og ønsket hjelp;
    • bransjen er helt på knærne
  • skjelve i knærne
    være redd
  • stå på kne
    ha ett eller begge knærne mot et underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i snø;
      • rekke til knes
    • helt, fullstendig
      • stå til knes i problemer
  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
  • være på knærne etter noen
    være forelsket i noen
Artikkelside

gulrot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåret stengel og findelte blader;
    Daucus carota
  2. rødgul, spiselig rot av gulrot (1)
    Eksempel
    • servere kokt gulrot;
    • raspede gulrøtter
  3. i overført betydning: lokkemiddel;
    Eksempel
    • de gode tilbudene var en gulrot for å lokke kunder til butikken;
    • cupen er en gulrot for oss

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    enten tvang eller lokkemiddel
    • hva fungerer best for å få oss til å velge miljøvennlig, pisk eller gulrot?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • regjeringen skifter mellom pisk og gulrot avhengig av målgruppe
Artikkelside

erteris

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ris (3

Betydning og bruk

del av erteplante (2) som er over jorda;
fellesbetegnelse for stengel, blader og skolmer på erteplante

Faste uttrykk

  • henge sammen som erteris
    være sammen nesten hele tiden
    • helt fra de var små har de hengt sammen som erteris
Artikkelside

blomst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blómstr

Betydning og bruk

  1. plantedel som består av en samling (godt synlige) fargede kronblader og andre deler som inngår i plantens formering
    Eksempel
    • orkidéens blomster;
    • en plante med rot, stengel, blader og blomst
  2. plante med en eller flere blomster og ikke-treaktig stengel
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • avskårne blomster;
    • sommerens blomster;
    • vanne blomstene
  3. ting eller figur som ligner en blomst (1)
    Eksempel
    • en kjole pyntet med broderte blomster

Faste uttrykk

  • i blomst
    med utsprungne blomster;
    i blomstring
    • trærne står i blomst
  • si det med blomster
    uttrykke beundring, takknemlighet eller lignende ved å gi blomster
  • slå ut i full blomst
    i overført betydning: komme til maksimal utfoldelse
    • en kunstner som er i ferd med å slå ut i full blomst;
    • fordommene slo ut i full blomst
Artikkelside

blad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blað

Betydning og bruk

  1. tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel eller en gren
    Eksempel
    • eviggrønne blader;
    • blomster og blader;
    • fotosyntesen foregår i de grønne bladene
  2. noe tynt og flatt som minner om et blad (1)
    Eksempel
    • bladet på en kniv
  3. stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format;
    Eksempel
    • det siste bladet i boka er borte;
    • spille fra bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis
    Eksempel
    • en kiosk med aviser og blader

Faste uttrykk

  • et ubeskrevet blad
    person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • to blad
    brukt om to personer med samme etternavn
    • to blad Eriksen
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk, opphavleg ‘lita stong’

Tyding og bruk

del av plante over rota som ber greiner, blad og blomstrar;
jamfør jordstengel
Artikkelside

selleristong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stengel av selleri (1) som blir brukt som grønsak;
jamfør stongselleri
Artikkelside

selleri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og lombardisk, opphavleg frå gresk

Tyding og bruk

  1. plante i skjermplantefamilien med mørkegrøne blad og små, kvite blomstrar;
    Apium graveolens
  2. rot eller stengel av selleri (1) som blir brukt som grønsak;
Artikkelside

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside

kne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kné

Tyding og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Døme
    • krype på kne og olbogar;
    • slå seg på kneet;
    • ha vondt i knea;
    • han låg på kne på golvet
  2. framsida av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Døme
    • sitje på kneet til faren
  3. del av bukse som dekkjer framsida på kne (1);
    utposing på buksebein
    Døme
    • ei bukse med hol på kneet;
    • få kne i buksene
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelforma del av noko;
    Døme
    • kne på vassrøyr
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og liknande;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine kne
    be inntrengjande om noko
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • falle på kne
    knele
    • ho fall på kne og bad
  • i kne
    med minst eitt av knea mot underlaget
    • sige i kne under børa
  • ikkje nå/rekkje til knea
    ikkje kunne måle seg med
    • han når ikkje faren til knea som musikar;
    • den nye spelaren rekk ikkje dei andre til knea når det gjeld resultat
  • kome/vere på knea
    bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
    • økonomien er på knea;
    • eg har kome på knea etter ulykka
  • skjelve i knea
    vere redd
  • stå på kne
    ha eitt eller begge knea mot eit underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i vatn;
      • kjolen rekk til knes
    • heilt, fullstendig
      • stå til knes i korrupsjonssaker
  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
  • vere på knea etter nokon
    vere forelska i nokon
Artikkelside

gulrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåra stengel og findelte blad;
    Daucus carota
    Døme
    • dyrke gulrot;
    • dyrke gulrøter
  2. raudgul, etande rot av gulrot (1) brukt til mat
    Døme
    • rivne gulrøter;
    • kokte gulrøter
  3. i overført tyding: lokkemiddel;
    Døme
    • ho lokka med ei økonomisk gulrot;
    • tysklandsturen er ei klar gulrot for å velje tysk

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    anten tvang eller lokkemiddel
    • skal dei bruke pisk eller gulrot for å sikre at planen held?
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot
Artikkelside

erteris, erterris

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ris (3

Tyding og bruk

del av erteplante (2) som er over jorda;
samnemning for stengel, blad og skolmer på erteplante

Faste uttrykk

  • henge saman som erteris
    vere saman nesten heile tida
    • venninnene heng saman som erteris
Artikkelside

blomster

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blómstr

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med rot, stengel, blad og blomster
  2. plante med ein eller fleire blomstrar og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • plukke blomstrar;
    • vatne blomstrane;
    • ein hage full av blomstrar
  3. ting eller figur som liknar på ein blomster (1)
    Døme
    • ein duk med broderte blomstrar på

Faste uttrykk

  • i blomster
    med utsprotne blomstrar;
    i bløming
    • treet står i blomster
  • seie det med blomstrar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomstrar
  • slå ut i full blomster
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • den indre uroa slo ut i full blomster
Artikkelside
Side 1 av 8