Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

stempel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stampe (3

Betydning og bruk

  1. redskap brukt til å stemple på mønster, bokstaver eller lignende
    Eksempel
    • et stempel med firmaets navn
  2. merke eller avtrykk etter stempel (1)
    Eksempel
    • det var stempel på frimerket;
    • en mynt med kongens stempel
  3. verktøy til å stanse (3 ut hull eller lignende med
  4. maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
  5. i overført betydning: ord, rykte
    Eksempel
    • han fikk stempelet på seg som upålitelig
  6. i overført betydning: preg, særtrekk
    Eksempel
    • sette sitt personlige stempel på noe

stemple

verb

Betydning og bruk

  1. merke med stempel (2);
    Eksempel
    • kortet var stemplet i går
    • brukt som adjektiv:
      • et stemplet dokument
  2. i overført betydning: betegne (2), karakterisere (1)
    Eksempel
    • bli stemplet som tyv;
    • stemple et utsagn som løgn;
    • etter dette er han stemplet for livstid
    • brukt som adjektiv:
      • en stemplet mann

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i et stemplingsur) at en begynner arbeidsdagen
    • motta
      • stemple inn en gullmedalje
  • stemple ut
    • registrere (i et stemplingsur) at en avslutter arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • mange stempler ut på grunn av psykiske lidelser

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erme’; av latin manus ‘hånd’

Betydning og bruk

  1. bred linning nederst på et erme
  2. krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støte noen på mansjettene
    fornærme noen

stempling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stemple

Betydning og bruk

  1. det å påføre med stempel (1)
    Eksempel
    • stempling av holdbarhetsdato på matvarer
  2. det å karakterisere noe eller noen
    Eksempel
    • en usaklig stempling av meningsmotstandere

stempelmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. avtrykk etter et stempel (1)
  2. merke på vare eller gjenstand som angir opprinnelse, gull- eller sølvinnhold eller lignende
  3. om eldre forhold: papirmerke med angitt verdi til å klebe på stempelpliktige dokumenter eller varer

signet

substantiv intetkjønn

Uttale

signeˊt eller  singneˊt

Opphav

fra latin ‘lite segl’

Betydning og bruk

stempel med inngravert figur, tegn, navn eller initialer som er kjennetegnet til en person eller institusjon;

medaljør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør medalje

Betydning og bruk

  1. person som lager stempel til å prege medaljer med

kryne

verb

Opphav

norrønt krýna

Betydning og bruk

  1. justere (en vekt) og sette kronens (1 stempel på

dørslag

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘gjennomslag’

Betydning og bruk

  1. skålformet kjøkkenredskap med gjennomhullet bunn;
    stor grov sil (2
    Eksempel
    • når pastaen er ferdigkokt, siler du av vannet i et dørslag
  2. dor eller stempel til å slå hull i metallstykker eller til å drive ut nagler med

innsegl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt innsigli; av latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: segl (1 (på dokument og lignende);

Nynorskordboka 21 oppslagsord

stempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stampe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap brukt til å stemple på mønster, bokstavar eller liknande
    Døme
    • ha sitt eige stempel med namn og adresse
  2. merke eller avtrykk etter stempel (1)
    Døme
    • ein mynt med kongens stempel;
    • det var stempel på frimerket
  3. verktøy til å stanse (3 ut hol eller liknande med
  4. maskindel som går att og fram i ein sylinder
  5. i overført tyding: ord, rykte
    Døme
    • ho fekk stempelet på seg som upåliteleg
  6. i overført tyding: preg, særmerke
    Døme
    • setje eit personleg stempel på noko

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (2);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen

segl 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  1. avprent i lakk, voks eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
    Døme
    • setje seglet sitt under eit dokument;
    • bryte seglet på eit brev
    • i litterært mål:
      • segl er sette for min munneg fortel ingen ting
  2. stempel med segl (1, 1)

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erm’; av latin manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. brei linning nedst på ei erm
    Døme
    • ei skjorte med stiva mansjettar
  2. hylster, krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støyte nokon på mansjettane
    fornærme nokon

stempling

substantiv hokjønn

Opphav

av stemple

Tyding og bruk

  1. det å påføre med stempel (1)
    Døme
    • stempling av haldbarheitsdato på matvarer
  2. det å karakterisere noko eller nokon
    Døme
    • stempling av personar som våger å meine noko

stempelpute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pute med fargestoff til eit stempel (1)

stempelmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. avtrykk etter eit stempel (1)
  2. merke på vare eller gjenstand som oppgjev opphav, gull- eller sølvinnhald eller liknande
  3. om eldre forhold: papirmerke med oppgjeven verdi til å klistre på stempelpliktige dokument eller varer

signet

substantiv inkjekjønn

Uttale

signeˊt eller  singneˊt

Opphav

frå latin ‘lite segl’

Tyding og bruk

stempel med inngravert figur, teikn, namn eller initialar som er kjenneteiknet til ein person eller institusjon;

medaljør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør medalje

Tyding og bruk

  1. person som lagar stempel til å prege medaljar med

wankelmotor

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske ingeniøren Felix Wankel, 1902–1988

Tyding og bruk

type forbrenningsmotor med berre to rørlege hovuddelar, akslinga og eit roterande stempel som er kopla eksentrisk til akslinga