Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 2 oppslagsord

stauk

substantiv hankjønn

Opphav

av stauke

Tyding og bruk

  1. person som går stivt, stabbande og slapt
  2. person som stotrar og hakkar når han/ho snakkar

stauke

stauka

verb

Opphav

samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stauke poteter;
    • stauke i grauten
  2. gå tungt, stabbande og slapt
  3. hakke, stotre når ein taler eller les
    Døme
    • stauke og lese

Faste uttrykk

  • stauke imot
    gjere motstand