Nynorskordboka
stauk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stauk | stauken | staukar | staukane |
Opphav
av staukeTyding og bruk
- person som går stivt, stabbande og slapt
- person som stotrar og hakkar når han/ho snakkar