Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, egentlig ‘sted der noe står’

Betydning og bruk

  1. rom eller bygning for hester
    Eksempel
    • ha tre hester på stallen;
    • fjøs og stall
  2. skur eller hus for vogner, sykler og lignende
    Eksempel
    • lokomotivstall, trikkestall, sykkelstall
  3. samling av traver- eller veddeløpshester som en person eller et selskap eier
    Eksempel
    • ny seier til stall NN
  4. idrettsfolk som hører til samme klubb, trenes av samme trener, underholdningsartister under samme leder eller lignende
    Eksempel
    • laget har mange gode spillere i stallen;
    • stall NNNNs gruppe

stalle

verb

Betydning og bruk

sette på, i stall

Faste uttrykk

  • stalle opp
    sette (hest) inn i stall

stalle opp

Betydning og bruk

sette inn i stall;
Sjå: stalle

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

strø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (3

Betydning og bruk

  1. sagflis, torv og lignende til å strø på gulvet i fjøs og stall
  2. lag av dødt organisk materiale i skogbunnen

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammelengelsk; fra latin av stabulum ‘stall’

Betydning og bruk

om eldre forhold: høy embetsmann ved de nordiske kongers hird, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen (i Norge fram til 1299)

stallkar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som fôrer og steller hestene i en stall

stalltrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høyloft (1 over stall

gudsbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Jesus som barn
    Eksempel
    • fortellingen om gudsbarnet som fødes i en stall
  2. Guds barn;
    kristen person
    Eksempel
    • et troende gudsbarn

spiltau

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt ‘tråkk’; av spile (2 og tau

Betydning og bruk

bås i stall
Eksempel
  • hesten sto i spiltauet

Nynorskordboka 18 oppslagsord

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, eigenleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hest(ar)
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
    Døme
    • lokomotivstall;
    • sykkelstall;
    • trikkestall
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall NN
  4. idrettsfolk frå same laget med same trenaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen
    • underhaldningsartistar under same leiaren
      • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
    • gruppe, utval av personar som står til rådvelde
      • stall NN

stalle 1

stalla

verb

Tyding og bruk

  1. setje på, i stall

Faste uttrykk

  • stalle opp
    setje (hest) inn i stallen

stalle 2

stalla

verb

Opphav

kanskje samanheng med stalme (1

Tyding og bruk

om hest: late vatnet, mige;

lokomotivstall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bygning der ein parkerer lokomotiv når dei ikkje er i bruk;
jamfør stall (2)

oppstalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje på stall
Døme
  • bygningar til oppstalling av hest;
  • garden har eit bygg med plass til oppstalling av bil og hengar

stelle 2

stella

verb

Opphav

av stall

Tyding og bruk

  1. vere oppteken med;
    arbeide, sysle med
  2. halde i stand;
    skipe til;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle eit barnvaske og kle
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vere flink å stelle med pengar;
    • stelle til gjestebod;
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med

Faste uttrykk

  • stelle med
    pusle, sysle med (noko)
  • stelle opp til
    hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
  • stelle på
    reparere (noko)

augiasstall

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnkongen Augias, som hadde ein stall som ikkje hadde vore tømd for møk på 30 år

Tyding og bruk

stad eller institusjon med kaotiske tilhøve

oppstalla

adjektiv

Tyding og bruk

som står i rom eller bygning for dyr eller utstyr;
jamfør stall
Døme
  • hestane er oppstalla på ein gard;
  • bussane står oppstalla i eit garasjebygg

styl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stjǫlr; samanheng med stall og stilk

Tyding og bruk

nedste del av eit strå;
rotende av eit kornband;

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (3

Tyding og bruk

  1. halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs, stall
    Døme
    • ha litt strø i båsen
  2. lag av daudt organisk materiale i skogbotnen