Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kofte’; trolig av stak(k)a ‘skinn’

Betydning og bruk

  1. skjørt (1), særlig om del av bunad eller folkedrakt som er festet i (oftest) livet
    Eksempel
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kofte eller sid trøye til å tre over hodet
Artikkelside

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; beslektet med stake (1

Betydning og bruk

  1. stor, såteformet haug av høy, løv, torv eller lignende (med en stake i midten)
    Eksempel
    • sette høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data
Artikkelside

stakke

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • stakke høy
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs
  8. i ballspill: treffe med ball
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe)
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke opp
    komme fram
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • staurene stakk opp av snøen
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    • komme fram;
      bli synlig
      • hodet stikker ut av vinduet
    • planlegge retning
      • stikke ut kursen;
      • stikke ut en vei
Artikkelside

stikke i

Betydning og bruk

begynne;
Se: stikke
Eksempel
  • hun stakk i å gråte
Artikkelside

stikke opp

Betydning og bruk

komme fram;
Se: stikke
Eksempel
  • gresstuster stikker opp av snøen;
  • mobilen stakk opp av lomma;
  • staurene stakk opp av snøen
Artikkelside

nesa i sky/været

Betydning og bruk

brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra;
Se: nese
Eksempel
  • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
  • han stakk nesa i været og gikk;
  • gå med nesa høyt i sky
Artikkelside

stikke av

Betydning og bruk

Se: stikke
  1. rømme
    Eksempel
    • han stakk av da politiet kom
  2. forsyne seg med;
    ta
    Eksempel
    • stikke av med førstepremien
Artikkelside

nese

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky/været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Betydning og bruk

  1. rund stokk til underlag for noe som skal slepes eller flyttes fram
    Eksempel
    • sette båten opp på lunnene
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stang til å løfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i gulv og bærer plankene;

Faste uttrykk

  • med lut og lunner
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunnende
    • gården er solgt med lut og lunner
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
Artikkelside

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

  1. stor, såteforma haug av høy, lauv, torv eller liknande (med ein stake i midten)
    Døme
    • setje høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data
Artikkelside

stakke

stakka

verb

Tyding og bruk

setje i stakk (2, 1);
Døme
  • stakke høy
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg
Artikkelside

stinge

stinga

verb

Opphav

norrønt stinga

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • stungen d
    teiknet ð, skriftteikn i norrønt og islandsk og brukt i lydskrift for å attgje ein lyd som svarer til th i engelsk the;
    jamfør edd og thorn
Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (1
Døme
  • køyr, for pokker!
  • ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
  • gje pokker i
    ikkje bry seg om;
    blåse i
  • som berre pokker
    i svært høg grad
    • dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside

skrekk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. sterk kjensle av angst eller frykt for noko;
    Døme
    • bli stiv av skrekk;
    • ha skrekk for noko
  2. noko som verkar skremmande
    Døme
    • ei hending til skrekk og åtvaring

Faste uttrykk

  • setje skrekk i
    skremme
  • skrekk og gru
    • redsle og uhygge
      • tenkje med skrekk og gru på noko
    • brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
  • sleppe med skrekken
    kome ifrå noko med knapp margin og utan mein
    • han slapp unna ulykka med skrekken
  • ta skrekken
    bli redd, få nok
    • nokre tok skrekken og stakk av
Artikkelside

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Tyding og bruk

  1. rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
    Døme
    • setje båten opp på lunnane
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stong til å lyfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i golv og ber plankane;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
Artikkelside

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside

høystakk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stakk (2 av høy

Faste uttrykk

  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
Artikkelside
Side 1 av 3