Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel, skvette, kvekke
Eksempel
  • jeg stokk da jeg fikk se dem;
  • det stokk i henne

støkke 2

verb

Opphav

norrønt støkkva, kausativ til I støkke

Betydning og bruk

skremme opp
Eksempel
  • støkke en hare

skremme

verb

Opphav

jamfør norrønt skræmast ‘flykte’

Betydning og bruk

  1. gjøre redd;
    sette støkk i
    Eksempel
    • du skremmer ikke meg
    1. brukt som adjektiv
      • et skremmende syn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • skremme bort trost

Faste uttrykk

kveppe 1

verb

Betydning og bruk

bli skremt;
støkke
Eksempel
  • han kvepper når han ser en politibil

Faste uttrykk

  • kveppe til
    fare sammen;
    skvette
    • hun kvapp til da hun så slangen

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

jage opp

Betydning og bruk

drive eller skremme ut fra skjulested;
Sjå: jage
Eksempel
  • jage opp vilt

skremme opp

Betydning og bruk

jage opp;
Sjå: skremme

kvekke 1

verb

Opphav

jamfør norrønt preteritum hvakk

Betydning og bruk

fare sammen;
støkke, skvette
Eksempel
  • det kvakk i meg;
  • han kvekker til;
  • hun kvakk da det banket på døra

forstøkt

adjektiv

Opphav

jamfør støkke (2

Betydning og bruk

overrasket, skremt
Eksempel
  • vi ble stående rent forstøkte

kveppe 2

verb

Betydning og bruk

skremme, støkke (2
Eksempel
  • stemmen hans kvepte henne

Nynorskordboka 10 oppslagsord

støkke 1

støkka

verb

Opphav

norrønt støkkva

Tyding og bruk

  1. fare opp i brå redsle;
    Døme
    • eg stokk da eg såg det;
    • det stokk i henne
  2. bryte, tyte fram
    Døme
    • sveitten stokk av han
  3. Døme
    • det stokk eit stykke or berget

støkke 2, støkkje

støkka, støkkja

verb

Opphav

norrønt støkkva; kausativ til I støkke

Tyding og bruk

  1. setje støkk i;
    skremme opp;
    Døme
    • støkke ein hare;
    • støkke fisk
  2. bryte, støyte stykke av
    Døme
    • støkke sund

støkken

adjektiv

Opphav

norrønt stǫkkr

Tyding og bruk

  1. som lett går sund

ryggjast

verb

Opphav

norrønt hryggjast; av hryggja ‘gjere sorgfull’

Tyding og bruk

bli ottefull eller redd;
Døme
  • eg ryggjest ved tanken;
  • bestefar rygdest aldri

Faste uttrykk

  • ryggjast i holdet
    få frysningar i heile kroppen

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

fare saman

Tyding og bruk

Døme
  • eit lysglimt fekk han til å fare saman

nygge, nyggje

nygga, nyggja

verb

Opphav

norrønt hnyggja

Tyding og bruk

  1. (skade ved å) støyte, skrubbe, gnage
    Døme
    • nygge borti noko(n);
    • nygge av tauet;
    • båten ligg og nygg (seg) mot steinane
  2. Døme
    • det nygg i snøret;
    • huset nogg i vindkasta
  3. Døme
    • eg nogg der eg stod;
    • nygge til

nøgge

nøgga

verb

Opphav

norrønt hnøggva; samanheng med nygge

Tyding og bruk

få ei uhyggjeleg kjensle;
kvekke, støkke, nygge
Døme
  • det nogg i han

kvekke 1

kvekka

verb

Opphav

jamfør norrønt hvakk preteritum

Tyding og bruk

fare saman;
støkke, skvette
Døme
  • det kvakk i han;
  • ho kvekk til;
  • vi kvakk av det høge smellet

skvette 1

skvetta

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. sprute, sprøyte
    Døme
    • køyre så søla skvett;
    • sjøen skvatt over ripa
  2. fare brått;
    setje i veg
    Døme
    • skvette attende;
    • skvette opp av senga;
    • skvette til sides
  3. Døme
    • det small så eg skvatt