Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

språkbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Betydning og bruk

måte å bruke et språk på
Eksempel
  • upassende språkbruk;
  • få bukt med stygg språkbruk

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre

språknormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fastsatte eller uskrevne regler om korrekt språkbruk i et språk;

språknorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fastsatte eller uskrevne regler om korrekt språkbruk i et språk;

språkforskning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

språkforsking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

forskning på språk og språkbruk

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet

utestemme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stemme med høyt lydnivå;
    til forskjell fra innestemme (1)
  2. i overført betydning: tydelig språkbruk

forfordele

verb

Opphav

fra lavtysk vorvordelen, vor ‘bort fra’ og vordelen ‘gi fordel’; betydningen ‘gi mer enn rimelig’ er trolig påvirket av fordel

Betydning og bruk

  1. gi noen mindre enn det som er rimelig eller rettferdig
    Eksempel
    • det var en skuffelse å bli forfordelt i arveoppgjøret;
    • ikke si at du er krenket og forfordelt
  2. i nyere språkbruk: gi noen mer enn det som er rimelig eller rettferdig;
    Eksempel
    • makthaverne kritiseres for å forfordele sine egne;
    • de ble ofte forfordelt med vedtak i deres favør

sosiolingvistikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om språk og språkbruk i sosial og kulturell sammenheng;

ukorrekt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ukorrekte opplysninger
  2. ikke (allment) akseptert
    Eksempel
    • ukorrekt opptreden, språkbruk;
    • være ukorrekt kledd

Nynorskordboka 24 oppslagsord

språkbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Tyding og bruk

måte å bruke eit språk på;
Døme
  • få klagar på språkbruken;
  • ho reagerer på stygg språkbruk

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre

språknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;

språknorm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fastsette eller uskrivne reglar om korrekt språkbruk i eit språk;

språkforsking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsking på språk og språkbruk

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

utestemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. røyst med høgt lydnivå;
    til skilnad frå innestemme (1)
    Døme
    • ungane lærte å snakke med både innestemme og utestemme
  2. i overført tyding: tydeleg språkbruk

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge

sosiolingvistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om språk og språkbruk i den sosiale og kulturelle samanhengen;

ukorrekt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ukorrekt opplysning, framgangsmåte, språkbruk, svar;
  • vere ukorrekt kledd