Bokmålsordboka
utestemme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utestemme | utestemmen | utestemmer | utestemmene |
Betydning og bruk
- stemme med høyt lydnivå;til forskjell fra innestemme (1)
- i overført betydning: tydelig språkbruk