Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sorg

Betydning og bruk

  1. dyp, varig smerte i sinnet, tung bekymring
    Eksempel
    • bære på en stor sorg;
    • være tynget av sorg
  2. sørgedrakt
    Eksempel
    • hun bærer sorg ennå
  3. Eksempel
    • til sin store sorg oppdaget han at…;
    • sønnen har voldt dem mye sorg;
    • så var den sorgen slokt;
    • pengesorger;
    • den tid den sorg – ta ikke bekymringene på forskudd;
    • et sorgens kapittel – en sørgelig historie;
    • han ser ut som sju sorger og åtte bedrøvelser
Artikkelside

ta sorgene på forskudd

Betydning og bruk

bekymre seg for konsekvensene av et negativt utfall før en vet hva utfallet blir;
bekymre seg unødig;
Eksempel
  • det er ingen vits i å ta sorgene på forskudd
Artikkelside

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
    nå
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

forskudd, forskott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. betaling på forhånd;
    forhåndsytelse
    Eksempel
    • be om et lite forskudd på lønnen
  2. på forhånd
    Eksempel
    • betale på forskudd

Faste uttrykk

  • ta seieren på forskudd
    erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
    • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd
  • ta sorgene på forskudd
    bekymre seg for konsekvensene av et negativt utfall før en vet hva utfallet blir;
    bekymre seg unødig
    • det er ingen vits i å ta sorgene på forskudd
Artikkelside

drukne

verb

Opphav

norrønt drukna; beslektet med drikke (3

Betydning og bruk

  1. dø ved å bli kvalt i vann eller annen væske;
    Eksempel
    • drukne i elva;
    • falle over bord og drukne;
    • de gikk gjennom isen og druknet
  2. drepe ved å kvele i vann
    Eksempel
    • hun ble anklaget for å ha prøvd å drukne sitt eget barn;
    • han orket ikke mer av livet og druknet seg
  3. bli overlesset, nedgravd eller overdøvet;
    forsvinne eller bli mindre eller svakere
    Eksempel
    • han druknet i farens frakk;
    • drukne i mengden;
    • drukne i reklame;
    • ordene hennes druknet i den høye musikken
  4. få til å bli mindre eller forsvinne;
    Eksempel
    • drukne sorgene i alkohol
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. hugverk over noko ein synest er leitt
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. Døme
    • pengesorg;
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt;
    • den tid den sorg – ta ikkje sutene på forskot
Artikkelside

ta sorgene på forskot

Tyding og bruk

uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
uroe seg unødig;
Sjå: forskot
Døme
  • la oss ikkje ta sorgene på forskot
Artikkelside

sløkke 2, sløkkje

sløkka, sløkkja

verb

Opphav

norrønt sløkkva, slekkja

Tyding og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Døme
    • sløkke lampa, lyset;
    • sløkke (ut) bålet, elden;
    • det var mørkt og sløkt i huset;
    • med tomme og sløkte auge – daude, glanslause
  2. gjere om inkje, ta bort
    Døme
    • sløkke alle håp, all von
Artikkelside

forskot 2, forskott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. betaling, yting på førehand
    Døme
    • få forskot på løna;
    • betale forskot
  2. tidlegare tidspunkt enn det eigenlege eller fastsette;
    Døme
    • betale på forskot

Faste uttrykk

  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
  • ta sorgene på forskot
    uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
    uroe seg unødig
    • la oss ikkje ta sorgene på forskot
Artikkelside