Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

snut

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som snute

Betydning og bruk

Artikkelside

snute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

  1. ytterste delen av munn og nese på dyr
    Eksempel
    • hunden slikket seg om snuten;
    • det blir 30 kr per snute – pr. person
  2. framstikkende del av noe
    Eksempel
    • sko med lange snuter

Faste uttrykk

  • trekke snuten til seg
    også: trekke seg tilbake igjen
Artikkelside

værhår

substantiv intetkjønn

Opphav

av være (3

Betydning og bruk

hos noen pattedyr: langt, grovt hår på snuten, som tjener som sanseredskap
Eksempel
  • katten har værhår
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    òg: dra seg attende igjen
Artikkelside

setter

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av set ‘leggje seg urørleg med snuten mot viltet’

Tyding og bruk

langhåra fuglehund
Døme
  • engelsk setter
Artikkelside