Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

snut

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som snute (1

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for politi (2, 2);
Eksempel
  • løpe fra snuten

snute 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

  1. ytterste del av munn og nese på et dyr
    Eksempel
    • hunden slikket seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Eksempel
    • få et slag på snuten;
    • hold snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hode (2)
    Eksempel
    • det blir 30 kroner per snute
  4. framstikkende del av noe
    Eksempel
    • sko med lange snuter

Faste uttrykk

  • trekke snuten til seg
    trekke seg tilbake

værhår

substantiv intetkjønn

Opphav

av være (2

Betydning og bruk

hos noen pattedyr: langt, grovt hår på snuten, som tjener som sanseorgan
Eksempel
  • katten har værhår

Nynorskordboka 2 oppslagsord

snut 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedsetjande nemning for politi (2, 2);
Døme
  • snuten kjem!

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende