Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

smi

verb

Opphav

norrønt smíða ‘arbeide (med metall og tre)'; av smed

Betydning og bruk

  1. framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand;
    arbeide som smed
    Eksempel
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenke ut
    Eksempel
    • han smidde en kjede av argumenter

Faste uttrykk

  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

fabrikkere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin fabricare ‘lage, smi’

Betydning og bruk

  1. framstille ved fabrikk (1);
    produsere i industrien
    Eksempel
    • fabrikkere biler
  2. i overført betydning: lage på kunstig vis;
    dikte opp
    Eksempel
    • fabrikkere en historie;
    • beviset var fabrikkert;
    • de mistenker myndighetene for å fabrikkere falske nyheter
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som har høy temperatur;
    som gir varme;
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • ovnen var gloende varm;
    • være svett og varm;
    • varmt i været;
    • turen går til varmere strøk;
    • det er fire grader varmere enn normalt;
    • årets varmeste dag
    • brukt som substantiv:
      • servere noe varmt
  2. som holder godt på varmen
    Eksempel
    • en varm genser
  3. fersk, ny
    Eksempel
    • følge et varmt spor
  4. om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
    Eksempel
    • varme sjatteringer i gult og oransje
  5. heftig, intens
    Eksempel
    • et virkelig varmt sinne
    • brukt som adverb:
      • det kan gå varmt for seg
  6. hjertelig, følelsesfull
    Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme ord;
    • være for et rausere og varmere samfunn
    • brukt som adverb:
      • snakke varmt om noe

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
  • gå varm
    bli overopphetet
    • motoren gikk varm
  • holde en sak varm
    holde interessen oppe for en sak
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

stål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stag

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan smi (1)
    Eksempel
    • rustfritt stål;
    • en økseegg er av stål;
    • bærebjelker av stål
  2. del av gjenstand eller redskap av stål (2, 1);
    jamfør skøytestål
  3. penger, gryn (4)

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • en gutt med vilje av stål;
    • hun har vilje av stål
Artikkelside

lenke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk; samme opprinnelse som nynorsk lekkje

Betydning og bruk

  1. bevegelig bånd av (metall)ringer som henger sammen
    Eksempel
    • lenken til et armbåndsur
  2. noe som hindrer eller avgrenser noen
  3. i IT: kobling mellom to elektroniske dokumenter med internettadresse
    Eksempel
    • klikkbar lenke;
    • døde lenker på nettsida

Faste uttrykk

  • legge i lenker
  • smi i hymens lenker
    vie (5) (ektepar)
  • sprenge lenkene
    frigjøre seg
Artikkelside

jern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Betydning og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Eksempel
    • bløtt jern;
    • en stang av jern;
    • malm som inneholder jern
  2. medisin som inneholder jernforbindelser
    Eksempel
    • ta jern for å øke blodprosenten
  3. gjenstand eller redskap av jern
  4. energisk person
    Eksempel
    • hun er et jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gi jernet
    • gi full gass
      • han gir jernet på motorsykkelen
    • yte maksimalt
      • hun gir jernet som trener
  • ha mange jern i ilden
    ha mange oppgaver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • legge i jern
    sette hånd- eller fotjern (på noen)
  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

hymen 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske guden for bryllup og ekteskap Hymenaios

Faste uttrykk

  • smi i hymens lenker
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

smi mens jernet er varmt

Betydning og bruk

utnytte en gunstig situasjon;
Sjå: jern, smi, varm
Artikkelside

smie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt smiðja; av smed

Betydning og bruk

hus eller rom til å smi i;
verksted for smed
Eksempel
  • arbeide i smia
Artikkelside

smidig

adjektiv

Opphav

av lavtysk smidich, opprinnelig ‘som er lett å smi’

Betydning og bruk

  1. som lett lar seg bearbeide
    Eksempel
    • smidig jern
  2. myk, spenstig
    Eksempel
    • være smidig som en katt
  3. som lett tilpasser seg eller kan tilpasses
    Eksempel
    • en smidig politiker;
    • et smidig system
  4. lett, elegant
    Eksempel
    • smidig og god språkføring
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

smi, smide

smida

verb

Opphav

norrønt smíða; av smed

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til ting av metall, særleg jern, med hamring i oppheta tilstand;
    arbeide som smed
    Døme
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenkje ut
    Døme
    • smi ei lygn

Faste uttrykk

  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside

smie 3

smia

verb

Opphav

same opphav som smi

Tyding og bruk

lage, skjere til, spikke med kniv
Døme
  • smie eit økseskaft
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to gradar vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, opphavleg ‘noko stivt og hardt’; samanheng med stag

Tyding og bruk

  1. samnemning for jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • rustfritt stål;
    • ei øksegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
  2. del av gjenstand eller reiskap av stål (2, 1);
    jamfør skeisestål
    Døme
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. pengar, gryn (5)

Faste uttrykk

  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • mjukt stål
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • ein gut med vilje av stål;
    • ho har vilje av stål
Artikkelside

lenkje 1, lenke 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som lekkje (1

Tyding og bruk

  1. kjede av ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
  2. noko som hindrar eller avgrensar nokon;
  3. i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
    Døme
    • klikkbar lenkje

Faste uttrykk

  • bryte lenkjene
    frigjere seg
  • leggje i lenkjer
  • smi i hymens lenkjer
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    • gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    • yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside

hymen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter namnet til den greske guden for bryllaup og ekteskap Hymenaios

Faste uttrykk

  • smi i hymens lenkjer
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

smi medan jernet er varmt

Tyding og bruk

nytte eit lagleg høve når det byr seg;
Sjå: jern, smi, varm
Artikkelside

smie 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smíði ‘(smed)arbeid’; av smi

Tyding og bruk

  1. gjenstand eller reiskap som er smidd
  2. metall til pryd eller nytte på treverk
Artikkelside

smie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt smiðja; av smed

Tyding og bruk

hus eller rom til å smi i;
verkstad for ein smed
Døme
  • drive i smia
Artikkelside
Side 1 av 2