Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
70 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
smørje
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sammenrotet masse
Eksempel
alt lå i en
smørje
Faste uttrykk
hele smørja
alt sammen
Artikkelside
hele smørja
Betydning og bruk
alt sammen
;
Sjå:
smørje
Artikkelside
smelte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
masse som skal smeltes på én gang
;
smeltet masse
masse, smørje
Eksempel
kvitte seg med hele smelta
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
smørje
2
II
smørja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
smyrja
;
av
smør
Tyding og bruk
gni eller stryke utover
Døme
smørje smør på brødskiva
;
ho smør matpakke til ungane
;
smørje salve på såret
setje inn med smurning
Døme
smørje ski
;
smørje seg inn med solkrem
ha smørjemiddel på
Døme
smørje ein lås
dengje, jule, slå
Døme
smørje nokon opp
;
smørje til nokon
bestikke
Døme
vi måtte smørje dørvakta før vi slapp inn
lage noko i ein fart
Døme
smørje opp eit gjerde i ein fei
;
smørje saman eit målarstykke
Faste uttrykk
gå som smurt
skje lett og raskt
smørje seg bort
ha på feil skismurning
smørje seg med tolmod
vere tolmodig
du må smørje deg med tolmod så lenge
smørje tjukt på
overdrive
Artikkelside
smørje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samanrota masse
Døme
alt låg i ei smørje
Faste uttrykk
heile smørja
alt saman
Artikkelside
tolmod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
gammalengelsk
þolemod
,
gammaldansk
tholemod
,
gammalsvensk
þolomoþ
;
jamfør
òg
tolmøde
Tyding og bruk
det å vere tolmodig
;
tolig mot,
tol
(
1
I)
Døme
miste
tolmodet
;
ha
tolmod
med nokon
;
smørje seg med
tolmod
;
det er slutt på
tolmodet
mitt
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
om ting, lekam
og liknande
: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik
;
om person:
feit
,
før
(
1
I)
,
diger
,
dryg
;
motsett
grann
(
2
II
, 1)
og
tynn
(1)
Døme
ein tjukk mann, stolpe
;
ein tjukk planke
;
ei tjukk bok
;
eit tjukt lag måling
i
overført tyding
:
gravid
gå tjukk
om hår, planter, tre
og liknande
: som veks
eller
står tett saman
;
tett
Døme
tjukt gras, hår
;
midt i tjukke skogen
i
uttrykk
:
halde saman i tjukt og tynt
–
hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
om skodde, røyk, luft
og liknande
: ugjennomsiktig,
tett
;
tung
tjukk røyk
;
skodda ligg tjukk som ein graut
om busetnad, by, del av bygd: som har hus
eller
gardar tett inntil kvarandre
midt i tjukke byen
;
midt i tjukke busetnaden
tjukt av, med (folk, bilar
osv.
)
–
fullt opp av, tett med
om væske, masse: som flyt tungt
;
seig
tjukk olje
;
blod er tjukkare enn vatn
–
slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst:
utydeleg
,
uklar
Døme
vere tjukk i mælet
etter
engelsk
;
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
nedsetjande
;
som
substantiv
, i bunden form
eintal
:
Døme
tjukken
–
tjukk gut el. mann
;
tjukka
–
tjukk jente el. kvinne
Faste uttrykk
gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd luft
;
jamfør
tjukk
(6)
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
stryke på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
berge/stryke/reve segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke på dør
;
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa område
;
flekk
,
plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
;
det var feil fleire stader i boka
;
smørje salve på den vonde staden
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
hus
;
lokalitet, område som ein søkjer til
Døme
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
;
dei går aldri nokon stad
–
dei held seg heime
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utferdsstad
verestad
by
(
1
I)
,
bygd
,
strøk
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
reise inn til staden
–
til (kjernen i) byen
;
vere av dei mektige på staden
;
vere til stades
–
nærverande
som etterledd i
fødestad
heimstad
hovudstad
kjøpstad
ladestad
stilling
,
stode
,
situasjon
Døme
tenk deg i min stad
;
gje noko anna i staden
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
dra av stad
leggje i veg
;
reise
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane på til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
sause
sausa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
sause inn
smørje
ho sausar inn fjøla med måling
sause saman
blande saman
sause saman omgrepa
;
fakta og synsing er sausa saman
sause til
rote til
sause til saka
Artikkelside
olje
2
II
olja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
smørje med olje
;
setje inn med olje
Døme
olje ein maskin
;
vi olja det nye golvet
i
overført tyding
: få til å gli
;
få til å fungere
Døme
olje samfunnsmaskineriet
Faste uttrykk
som eit olja lyn
i stor fart
Artikkelside
klister
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
kline
Tyding og bruk
bindemiddel av stive
Døme
fange fluger i klister
seig skismurning
Døme
smørje ski med klister
Faste uttrykk
sitje i klisteret
vere fanga
;
vere i ein svært ugunstig posisjon
dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret
Artikkelside
feitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg nøytrum av
feit
Tyding og bruk
organisk stoff av
glyserol
og
feittsyrer
;
feittstoff
Døme
animalsk og vegetabilsk feitt
;
mjølk med 3,5 % feitt
;
få feitt på kroppen
feitt
(1)
i fast
eller
flytande form til næringsmiddel
eller
teknisk bruk
Døme
steikje i feitt
;
smørje med feitt
Faste uttrykk
steikje i sitt eige feitt
bli ramma av eigne tiltak
vere eitt feitt
kome ut på eitt
;
vere hipp som happ
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100