Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

småstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en eller flere små steiner
Eksempel
  • plukke opp en småstein;
  • kaste småstein

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrent kalkstein’

Betydning og bruk

steinslag som inneholder kalsium;

Faste uttrykk

grus

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med grut og gryn

Betydning og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm);
naturlig blanding av sand og småstein
Eksempel
  • legge grus på veien;
  • strø grus på isen

Faste uttrykk

  • i grus
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i ruiner
    • byens sentrum ble lagt i grus;
    • sykehus og skoler er bombet i grus;
    • turistnæringen er lagt i grus;
    • en tilværelse som har falt i grus

verp

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med varp

Betydning og bruk

haug av småstein eller kvister som er kastet sammen til merke eller til minne om en hendelse på stedet

små-

i sammensetning

Betydning og bruk

  1. førsteledd i sammensetninger som betegner noe eller noen som er liten eller gjør lite av seg;
    i ord som småbarn og småstein
  2. førsteledd i sammensetninger som betegner at noe skjer eller viser seg i liten grad;

krafsebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(jern)brett til å bære jord, småstein og lignende

krafse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redskap til å skrape sammen småstein, jord og lignende med

mol 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫl; beslektet med mel (1

Betydning og bruk

  1. banke (1, 1) av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord

singel 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra nederlandsk; beslektet med single (3

Betydning og bruk

(knust) småstein som brukes for eksempel i hageganger og på gårdsplasser

aur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aurr

Betydning og bruk

  1. grus og grov sand blandet med småstein
  2. fast og hard grunn med mye aur (1), særlig under laget av matjord

Nynorskordboka 10 oppslagsord

småstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein eller fleire små steinar
Døme
  • plukke opp ein småstein;
  • kaste småstein

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrend kalkstein’

Tyding og bruk

steinslag som inneheld kalsium;

Faste uttrykk

grus 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med grut og gryn

Tyding og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm);
naturleg blanding av sand og småstein
Døme
  • leggje grus på vegen;
  • fotballkampen går på grus

Faste uttrykk

  • i grus
    i ein tilstand av øydelegging;
    i ruinar
    • mange hus vart lagt i grus;
    • heile kyrkja fall i grus;
    • livet deira er lagt i grus

verp

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med varp

Tyding og bruk

haug av småstein eller kvist som er kasta saman til merke eller til minne om ei hending på staden

små-

Tyding og bruk

  1. førsteledd i samansetningar som uttrykkjer at noko eller nokon er liten eller gjer lite av seg;
    i ord som småbarn og småstein
  2. førsteledd i samansetningar som uttrykkjer at noko skjer eller ter seg i liten grad;

aur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aurr

Tyding og bruk

  1. grus og grov sand blanda med småstein
  2. fast og hard grunn med mykje aur (1), særleg under laget av matjord

mol 3, mòl 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mǫl; samanheng med mel

Tyding og bruk

  1. banke (1, 1) eller øyr av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord

singel 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå nederlandsk; samanheng med single (4

Tyding og bruk

(knust) småstein, særleg nytta i hagegangar og på gardsplassar
Døme
  • singel og sand

skur 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skúr

Tyding og bruk

  1. kort og kraftig bye
    Døme
    • det kom ei skikkeleg skur
  2. stor mengd av noko som blir kasta eller skote ut
    Døme
    • få ei skur av småstein over seg

skorde 3

skorda

verb

Opphav

norrønt skorða; av skorde (1

Tyding og bruk

  1. stø opp med skorder
    Døme
    • skorde ei hes;
    • dei har skorda båten
  2. stø eller mure fast med småstein kring
    Døme
    • han skordar steinen;
    • skorde opp;
    • skorde under