Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’

Betydning og bruk

  1. det å kjøre på ski i mange svinger i bratt lende
    Eksempel
    • kjøre slalåm i vinterferien
  2. alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger;
    til forskjell fra storslalåm, super-G og utfor (1
    Eksempel
    • bli norgesmester i slalåm
  3. det å bevege seg eller kjøre i svinger
    Eksempel
    • bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene;
    • han løp slalåm gjennom hovedgaten

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘fra Alpene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, kommer fra Alpene eller andre fjellstrøk
    Eksempel
    • den alpine sone;
    • alpin vegetasjon
  2. som gjelder slalåm, utfor og lignende
    Eksempel
    • alpin skisport

Faste uttrykk

trene 2

verb

Opphav

av engelsk train

Betydning og bruk

  1. utvikle og øve opp (særlig sportslige) ferdigheter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Eksempel
    • trene slalåm;
    • trene for verdensmesterskapet;
    • trene med vekter;
    • trene opp en evne;
    • trene seg opp til å huske detaljer;
    • hun trener for å ta vare på kroppen;
    • han trente med A-laget;
    • de har trent på hva de skal gjøre ved brann
  2. være trener for
    Eksempel
    • han trener svømmerne to ganger i uka;
    • det er moro å trene hund

slalåmski

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

ski til å kjøre på slalåm med

slalåmrenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

konkurranse i slalåm (2)

slalåmløype

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

løype (1, 1) til å kjøre slalåm i

slalåmkjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kjører slalåm

slalåmbakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke som brukes å kjøre slalåm

alpine grener

Betydning og bruk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla (2 og låm

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende
    Døme
    • stå slalåm;
    • i feriane køyrde dei slalåm i Sveits
  2. alpin skidisiplin i ei merkt løype med portar og krappe svingar;
    til skilnad frå storslalåm, super-G og utfor (1
    Døme
    • verdscupen i slalåm
  3. det å bevege seg eller køyre frå side til side
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane;
    • han sprang slalåm mellom regndropane

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk

slalåmski

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ski til å renne slalåm med

slalåmrenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tevling i slalåm (2)

slalåmløype

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løype (1, 1) til å renne slalåm i

slalåmkøyrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som køyrer slalåm

slalåmbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakke som blir brukt til å køyre slalåm

alpine greiner

trekombinasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kombinasjon av tre (2 emne, ovringar, disiplinar, fenomen som høyrer saman
Døme
  • trekombinasjonen slalåm, storslalåm og utforrenn