Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
slesk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
nynorsk
sløg
Betydning og bruk
slesk
(
2
II)
person
Artikkelside
slugger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
slugˊger
eller
sløgˊger
Opphav
fra
engelsk
, av
slug
‘slå’
Betydning og bruk
råsterk, brutal bokser
Eksempel
en høy og kraftig slugger
i overført betydning
: person som er hard og hensynsløs, særlig i politiske debatter
Eksempel
en hardtslående politisk slugger
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
sløg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slǿgr
Tyding og bruk
som er
gløgg
(
2
II
, 1)
og
listig
;
lur, slu
Døme
ein sløg kar som ikkje er lett å lure
dugande, klok
Artikkelside
sleip
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleipr
Tyding og bruk
som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på
;
glatt
(2)
,
hål
(1)
Døme
grusvegen var sleip etter regnet
slimete
Døme
fisken var sleip og glapp ut av hendene
som er slu og utspekulert
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
utkropen
,
sløg
(1)
Døme
han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
brukt som adverb:
det var sleipt gjort
Artikkelside
treisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
strevsam
(1)
;
tung, trøyttande
Døme
ein
treisk
ror
gjerrig, knipen, påhalden, sparsam
Døme
vere
treisk
lur
(
4
IV
, 1)
,
sløg
(1)
Døme
eit
treiskt
påfunn
Artikkelside
ful
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fúll
‘stinkande, urein’
Tyding og bruk
lur, sløg, utspekulert
Døme
fule folk
;
sende eit fult augekast
sint
Døme
vere ful på nokon
uvenleg, vond, stygg
Døme
vere ful med nokon
brunstig
Døme
katta er ful
vanskeleg
,
flokete
,
motskapt
Døme
ein ful knute
;
eit fult føre
sannsynleg
Døme
det er fult (for noko)
Artikkelside
utkropen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
snarrådig og oppfinnsam (særleg til å kome seg fram)
;
sløg, innful, utspekulert
Artikkelside
glatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
jamn i overflata
;
utan klumpar
;
slett, plan
Døme
glatt hud
;
han har svart, glatt hår
;
elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
med låg friksjon
;
utan feste
;
sleip
(
2
II
, 1)
Døme
glatt som is
;
det er fare for glatte vegar
;
køyre på glatt føre
;
ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
brukt som
adverb
: utan vanskar, lett
Døme
operasjonen gjekk glatt
;
eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
vanskeleg å få tak på
;
falskt venleg
;
sleip
(
2
II
, 3)
,
sløg
Døme
ein glatt politikar
;
ha ei glatt tunge
profesjonell, men upersonleg
Døme
glatt stil
;
ei glatt framføring
Faste uttrykk
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
glatt muskulatur
muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet
;
til skilnad frå
tverrstripete muskulatur
Artikkelside
spissfindig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
spitz
‘sløg’ og
finden
‘finne’
Tyding og bruk
som legg vekt på (uviktige) detaljar og små distinksjonar
;
sinnrik
,
utkropen
Døme
ei eksamensoppgåve skal ikkje vere spissfindig
Artikkelside
sløgskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere
sløg
(1)
;
sløgd
Artikkelside
sløging
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sløg
(1)
person
Artikkelside
sløgd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slǿgð
Tyding og bruk
det å vere
sløg
;
gløggskap
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100