Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
slesk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
nynorsk
sløg
Betydning og bruk
slesk person
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
sløg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slǿgr
Tyding og bruk
gløgg
(
2
II)
,
listig
,
lur
(
5
V)
,
slu
,
utkropen
Døme
ein sløg kar som ikkje er lett å lure
dugande
,
klok
Artikkelside
glatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
jamn i overflata
;
utan klumpar
;
slett, plan
Døme
glatt hud
;
han har svart, glatt hår
;
elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
med låg friksjon
;
utan feste
;
sleip
(
2
II
, 1)
Døme
glatt som is
;
det er fare for glatte vegar
;
køyre på glatt føre
;
ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
brukt som
adverb
: utan vanskar, lett
Døme
operasjonen gjekk glatt
;
eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
vanskeleg å få tak på
;
falskt venleg
;
sleip
(
2
II
, 3)
,
sløg
Døme
ein glatt politikar
;
ha ei glatt tunge
profesjonell, men upersonleg
Døme
glatt stil
;
ei glatt framføring
Faste uttrykk
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
glatt muskulatur
muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet
;
til skilnad frå
tverrstripete muskulatur
Artikkelside
løynsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
løyne
(
2
II)
;
påverka av
lumsk
Tyding og bruk
som teier med det ein veit
eller
meiner
;
løyndomsfull
;
sløg, listig, lur
;
lumsk
Døme
eit
løynsk
blikk
brukt som
adverb
smile
løynsk
Artikkelside
kvant
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
quant
‘sløg’
Tyding og bruk
rask, flink
Artikkelside
utkropen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
perfektum partisipp
av
krype
Tyding og bruk
snarrådig og oppfinnsam (særleg til å kome seg fram)
;
smart
,
sløg
,
innful
,
utspekulert
,
durkdriven
Artikkelside
hål
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
háll
Tyding og bruk
som ein glir lett på
;
glatt
Døme
hål is
;
hålt føre
;
det er hålt på asfalten
som glir lett
Døme
fisken var så hål at han var mest umogleg å halde
sløg
,
listig
,
sleip
(
2
II
, 2)
Døme
ein hål kar
;
ha ei hål tunge
Artikkelside
innfeit
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
feit innvendes
sløg
,
ful
;
atterhaldsam
Artikkelside
utrend
,
utrent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
perfektum partisipp
av
renne
(
4
IV)
og
ut
Tyding og bruk
rutinert
,
driven
,
glup
(
2
II)
;
utkropen
,
sløg
Døme
vere så
utrend
til å greie seg
Artikkelside
treisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
mellomhøgtysk
tretzic
‘trassig’
;
i
tyding
3
lågtysk
trer
(
e
)
sch
Tyding og bruk
strevsam
;
tung
,
trøyttande
Døme
ein
treisk
ror
gjerrig
,
knipen
,
påhalden
,
sparsam
Døme
vere
treisk
lur
(
5
V)
,
sløg
Døme
eit
treiskt
påfunn
Artikkelside
spissfindig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
av
spitz
‘sløg’ og
finden
‘finne’
Tyding og bruk
som legg vekt på uviktige detaljar
;
sinnrik
,
utkropen
Døme
ei eksamensoppgåve skal ikkje vere spissfindig
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100