Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
117 treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
sky
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
lavtysk
schuwen
Betydning og bruk
holde seg borte fra
;
unngå
Eksempel
sky
tobakk og alkohol
;
han skyr ikke noe
Faste uttrykk
brent barn skyr ilden
en unngår å gjøre samme feilen to ganger
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ský
Betydning og bruk
tett samling av vanndråper
eller
iskrystaller i atmosfæren
Eksempel
tunge
skyer
samlet seg ute i horisonten
;
de flyr inn i skyene
som etterledd i ord som
godværssky
tordensky
uværssky
tett samling av røyk, støv eller lignende
Eksempel
skyer av sand og støv
;
en
sky
av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller lignende
Eksempel
håret stod i en sky om ansiktet
i IT: samling av datatjenester der store mengder data kan lagres og nås via internett
Eksempel
lagre i skya
Faste uttrykk
heve til skyene
rose sterkt
i skyene
svært lykkelig
han var høyt oppe i skyene
;
de var helt i skyene etter seieren
i vilden sky
så det lyder høyt
juble i vilden sky
ikke en sky på himmelen
klarvær
i dag er det ikke en sky på himmelen
problemfri tilstand
det var ikke en sky på himmelen i forholdet mellom de to landene
rose noen opp i skyene
skryte av noen
sveve oppe i skyene
ikke ha føling med virkeligheten
Artikkelside
sky
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
lavtysk
schu
(
we
)
Betydning og bruk
om dyr: som er lett å skremme og vanskelig å komme inn på
Eksempel
oteren er sky og vanskelig å få øye på
om person: som prøver å unngå andre mennesker
;
jamfør
folkesky
(1)
Eksempel
han var sky og forsiktig
sjenert, unnvikende
Eksempel
et sky blikk
i
sammensetninger
: som ikke tåler eller vil prøve å slippe det som førsteleddet angir
;
i ord som
arbeidssky
,
lyssky
Artikkelside
skye
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
danne seg skyer
;
jamfør
skyet
(
1
I)
Eksempel
skye
over
;
det skyet til
Artikkelside
tam
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tamr
Betydning og bruk
som holdes som husdyr
;
til forskjell fra
vill
(1)
Eksempel
tamme
kaniner
som tør nærme seg folk
;
til forskjell fra
sky
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
tam
rev
som er
fargeløs
(2)
eller lite spennende
Eksempel
en tam smak
;
debatten var tam
om person: tiltaksløs eller
tafatt
Eksempel
tamme motspillere
Artikkelside
rose noen opp i skyene
Betydning og bruk
skryte av noen
;
Se:
sky
Artikkelside
nesa i sky/været
Betydning og bruk
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
;
Se:
nese
Eksempel
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
Artikkelside
heve til skyene
Betydning og bruk
rose sterkt
;
Se:
sky
Artikkelside
vill
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
villr
Betydning og bruk
udyrket, utam
;
som vokser, lever i fri naturtilstand
Eksempel
ville
dyr og planter
;
temme en
vill
hest
;
i
vill
tilstand
som adverb
:
planter som vokser vilt
øde
(
2
II)
Eksempel
på
ville
fjellet
;
Det
ville
vesten
–
se
Vesten
ulendt
,
uframkommelig
ville
, forrevne fjell
med
gammel
akkusativ
:
juble, skrike i vilden sky
–
se
sky
(
1
I
, 1)
forvillet
;
som ikke kan orientere seg
Eksempel
døgn
vill
, råd
vill
;
gå seg
vill
;
fare
vill
som adverb
:
vilt fremmede mennesker
–
helt ukjente
ustyrlig
,
vilter
,
oppjaget
Eksempel
bli
vill
og gal
;
være
vill
av seg
;
ville
barn
;
en
vill
dans
;
vill
av begeistring, raseri
;
være
vill
etter noe
;
føre et vilt liv
som adverb
, brukt
forsterkende
:
være vilt begeistret
meningsløs
;
planløs
;
kaotisk
Eksempel
vill
forvirring
;
være på
vill
flukt
;
et vilt innfall
;
en
vill
plan
som adverb
:
slå vilt om seg
;
vill
streik
–
spontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se
streik
;
ville
rykter
–
utrolige
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varr
Betydning og bruk
aktpågivende
,
oppmerksom
(1)
Eksempel
vare
øyne
varsom
Eksempel
med
vare
hender
sky
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
var
fugl
følsom
(2)
Eksempel
en
var
person
;
være
var
for kritikk
Faste uttrykk
bedre føre var enn etter snar
det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få øye på
de ble var at det kom noen
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
sky
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schuwen
Tyding og bruk
halde seg borte frå
;
unngå
Døme
sky tobakk og alkohol
;
han skyr folk
;
ho skydde ikkje noko
Faste uttrykk
brent barn skyr elden
ein unngår å gjere same feilen to gonger
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ský
Tyding og bruk
tett samling av vassdropar
eller
iskrystallar i atmosfæren
Døme
det samla seg mørke skyer i vest
;
sjå eit lysskjær gjennom skyene
som etterledd i ord som
godvêrssky
toresky
uvêrssky
tett samling av røyk, støv eller liknande
Døme
skyer med giftig gass
;
ei sky av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller liknande
Døme
håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
Døme
lagre i skya
Faste uttrykk
i skyene
svært lykkeleg
ho er oppe i skyene
;
han var heilt i skyene
ikkje ei sky på himmelen
klarvêr
det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
problemfri tilstand
det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
rose nokon opp i skyene
skryte av nokon
sveve oppe i skyene
ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside
sky
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schu
(
we
)
Tyding og bruk
om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på
;
skygg
Døme
trana er ein sky fugl
om person: som prøver å halde seg unna andre menneske
;
jamfør
folkesky
(1)
Døme
vere sky og redd folk
sjenert, atterhalden
Døme
eit sky blikk
i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner
;
i ord som
arbeidssky
,
lyssky
Artikkelside
skye
skya
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage seg skyer
;
jamfør
skya
Døme
skye over
;
det skyar til
Artikkelside
tam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tamr
Tyding og bruk
som er varig tamd
;
til skilnad frå
vill
(1)
Døme
tamme duer
som torer nærme seg folk
;
til skilnad frå
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein tam elg
fargelaus
(2)
, lite spennande
Døme
litt tam stemning
;
eit tamt opplegg
om person: tiltakslaus eller
tafatt
Døme
ein tam minister
Artikkelside
folkesky
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som unngår samvær med andre menneske
;
jamfør
sky
(
2
II
, 2)
Døme
vere taus og folkesky
om dyr: som held seg unna menneske
Døme
gaupa er folkesky
;
katten finst ikkje folkesky
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varr
Tyding og bruk
som lett merkar noko
;
merksam
Døme
vare auge
varsam
Døme
med vare hender
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein var fugl
kjenslevar
(2)
Døme
ein var person
;
det er ei var stemning i diktet
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få auge på
dei vart var at det kom nokon
vere var om seg
akte seg vel
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Døme
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
fæl, lei
Døme
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
stygt vêr
usømeleg
Døme
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
schizoid
adjektiv
Vis bøying
Uttale
utt -o-iˊd
Opphav
sjå
-id
(
2
II)
Tyding og bruk
om personlegdomstype: innettervend og sky
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100