Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

skuff

substantiv hankjønn

skuffe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk schuf

Betydning og bruk

åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk og lignende
Eksempel
  • skrivebordsskuff, brødskuff, pengeskuff

Faste uttrykk

  • av første skuffe
    førsteklasses
    • en roman av første skuffe
  • av verste skuffe
    av verste sort;
    helt elendig
    • en skurk av verste skuffe
Artikkelside

skuffe 3

verb

Opphav

lavtysk schuven

Betydning og bruk

måke med skuffe
Eksempel
  • skuffe snø
Artikkelside

skuffe 4

verb

Opphav

lavtysk schoven ‘bedra’

Betydning og bruk

ikke oppfylle, ikke svare til håp eller forventning
Eksempel
  • han skuffer sjelden;
  • bli skuffet over noe(n)
Artikkelside

ikke den skarpeste kniven i skuffen

Betydning og bruk

ikke blant de klokeste;
mindre intelligent;
Sjå: kniv, skarp, skuff
Artikkelside

av første skuffe

Betydning og bruk

førsteklasses;
Sjå: skuff
Artikkelside

av verste skuffe

Betydning og bruk

av svært dårlig kvalitet, helt elendig;
Sjå: skuff
Artikkelside

skuffe 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skuff

Betydning og bruk

skovl- eller spadeformet redskap
Eksempel
  • snøskuffe;
  • skuffa på en gravemaskin
Artikkelside

kartotekskuff

substantiv hankjønn

kartotekskuffe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skuff med kartotekkort
Artikkelside

kommodeskuff

substantiv hankjønn

kommodeskuffe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skuff i kommode
Eksempel
  • rydde i kommodeskuffene
Artikkelside

låse

verb

Opphav

norrønt læsa

Betydning og bruk

  1. stenge, feste eller sikre noe med lås (1)
    Eksempel
    • låse døra;
    • porten blir låst kl. 22;
    • hun låser alltid sykkelen
    • brukt som adjektiv
      • en låst mobilskjerm
  2. lukke noen eller noe inn i eller ut av bygning, rom eller annet avlukke ved hjelp av lås (1)
    Eksempel
    • hun låser ham ut av leiligheten;
    • vaktmesteren låste dem inn;
    • han låste seg ute;
    • låse ned papirene i en skuff

Faste uttrykk

  • låse opp
    åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås
    • låse opp døra;
    • låse opp telefonen med fingeravtrykk
  • låse seg
    • sette seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremset så hjulene låste seg
    • bli stående fast;
      binde seg
      • forhandlingene har låst seg;
      • jeg vil ikke låse meg til et bestemt standpunkt på forhånd
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skuff

substantiv hankjønn

skuffe 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk schuf; samanheng med skuve

Tyding og bruk

open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar og liknande
Døme
  • kartotekskuff;
  • kommodeskuff;
  • pengeskuff;
  • dra ut ei skuffe i kjøkenbenken
Artikkelside

skuffe 3

skuffa

verb

Opphav

lågtysk schuven

Tyding og bruk

moke snø med skuffe (2;
Døme
  • skuffe snø
Artikkelside

skuffe 4

skuffa

verb

Opphav

lågtysk schoven

Tyding og bruk

  1. ikkje svare til det ein hadde vona;
    • du skuffar meg om du ikkje kjem på festen
  2. i perfektum partisipp:
    • bli skuffa (over noko(n)) – bli vonbroten
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside
Side 1 av 2