Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

skrive på

Betydning og bruk

Se: skrive
  1. oppføre noe som gjeldspost for noen
  2. sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
Artikkelside

tavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk; fra latin tabula

Betydning og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festet på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
    Eksempel
    • læreren viste regnestykket på tavla
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldinger, kunngjøringer eller lignende på
  3. flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn tegn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noe
  5. (ramme med) plate av voks som bier bygger i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel;
  6. panel med brytere, kontroll- og måleinstrumenter eller lignende
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

tøtsj, touch

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. lett berøring;
    det å så vidt komme borti
  2. liten mengde;
    svakt preg;
    Eksempel
    • ha oppi en tøtsj eddik;
    • rommet hadde en personlig tøtsj
  3. metode som gjør at en skal skrive på tastatur uten å se på tastaturet;
    Eksempel
    • kan du tøtsj?
Artikkelside

teletype

substantiv hankjønn

Uttale

teˊletaip

Opphav

varemerke; engelsk av tele- og type ‘skrive på maskin’

Betydning og bruk

Artikkelside

tusjtavle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(hvit) tavle til å skrive på med tusj
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • sette på papiret;
      nedtegne
    • sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • oppta fortegnelse over;
      notere ned
    • gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    • være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • oppføre noe som gjeldspost for noen
    • sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    • godta ved sin underskrift
    • i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    • forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    • trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    • kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    • gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. skriveredskap med blekk
    Eksempel
    • dele ut papir og penn
  2. måte å skrive på
    Eksempel
    • føre en god penn;
    • hun hadde en skarp og fryktet penn;
    • en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
  3. Eksempel
    • en av bladets beste penner

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med bred penn
    med få detaljer;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn
Artikkelside

mål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være grov i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe;
    Eksempel
    • skrive på målet
  3. særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få ordene fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
Artikkelside

maskin

substantiv hankjønn

Uttale

masjiˊn

Opphav

gjennom latin machina; fra gresk makhana, mekhane ‘verktøy’

Betydning og bruk

  1. apparat som omgjør tilført energi til mekanisk arbeid eller til andre former for energi
    Eksempel
    • skrive på maskin;
    • jeg syr helst på maskin og ikke for hånd
  2. motor, særlig i framkomstmiddel
    Eksempel
    • maskinen har begynt å fuske
  3. maskinrom i fartøy
    Eksempel
    • gå ned i maskinen
  4. framkomstmiddel, særlig fly eller helikopter
    Eksempel
    • flyselskapet skal sette inn en ny maskin på strekningen
  5. effektivt apparat (3);
  6. noe stort og effektivt, men upersonlig

Faste uttrykk

  • for egen maskin
    ved egen hjelp;
    ved å bruke egne krefter
    • skipet kom seg i havn for egen maskin etter grunnstøtingen;
    • nå puster hun for egen maskin
  • for full maskin
    med hele kapasiteten eller alle kreftene sine
    • fabrikken går for full maskin
  • for halv maskin
    med bare halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
    • hun har bare arbeidet for halv maskin i det siste
  • som en maskin
    effektivt, mekanisk og svært utholdende
    • han løp som en maskin
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

skrive på

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. setje namnet sitt på eit dokument
  2. føre noko opp som gjeldspost for nokon
Artikkelside

tavle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festa på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
    Døme
    • læraren skreiv på tavla
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar eller liknande på
  3. flat og tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn teikn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noko
  5. (ramme med) plate av voks som bier byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel;
  6. panel med brytarar, kontroll- og måleinstrument eller liknande
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

tøtsj, touch

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk touch

Tyding og bruk

  1. det å så vidt røre ved;
    det å kome borti
    Døme
    • ein tøtsj på ballen;
    • ein tøtsj innom temaet
  2. lita mengd;
    svakt preg;
    Døme
    • ha oppi ein tøtsj kardemomme;
    • ein personleg tøtsj
  3. metode som gjer at ein kan skrive på tastatur utan å sjå på tastaturet;
    Døme
    • kan du tøtsj?
Artikkelside

teletype

substantiv hankjønn

Uttale

teˊletaip

Opphav

varemerke, engelsk av tele- og type ‘skrive på maskin’

Tyding og bruk

Artikkelside

skinnbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brev skrive på pergament (1)
Artikkelside

tusjtavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(kvit) tavle til å skrive på med tusj
Artikkelside

påskriven

adjektiv

Tyding og bruk

som det er skrive på

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. skrivereiskap med blekk
    Døme
    • ho har alltid med seg skriveblokk og penn
  2. måte å skrive på
    Døme
    • føre ein god penn;
    • ho har klare meiningar og ein skarp penn;
    • han skildra hendinga med ein glitrande penn
  3. Døme
    • bladet har gode pennar

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med brei penn
    med få detaljar;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • uttale seg med brei penn
  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn
Artikkelside