Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skriftemål

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

skriftestol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om romersk-katolske forhold: avlukke der presten sitter når han mottar privat skriftemål

skrifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skrift (1 egentlig ‘det å foreskrive en bot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesatt
  • ta i skrifte
    ta i forhør og irettesette

bekjennelse

substantiv hankjønn

Uttale

bekjenˊnelse

Opphav

av bekjenne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en offentlig bekjennelse
  2. Eksempel
    • avlegge bekjennelse for presten
  3. Eksempel
    • Den norske kirke bygger på den augsburgske bekjennelse fra 1530

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

fra latin ‘det å løse’; jamfør absolvere

Betydning og bruk

tilgivelse
Eksempel
  • absolusjon for syndene sine;
  • gi absolusjon

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skriftemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skriptamál; av mål (2

Tyding og bruk

det å skrifte

skryfterug

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg skrifterug ‘rugband som presten fekk for skriftemål, oftast etter at lause korn var banka ut’

Tyding og bruk

den mognaste, tyngste rugen

skrifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som skrift (1 eigenleg ‘det å skrive ut ei bot’

Tyding og bruk

Døme
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesett
  • ta i skrifte
    ta i forhøyr og irettesetje

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

frå latin ‘løysing’; jamfør absolvere

Tyding og bruk

Døme
  • få absolusjon for syndene sine;
  • gje absolusjon