Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
skred
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skrið
;
beslektet
med
skride
Betydning og bruk
stort ras
Eksempel
jord
skred
, snø
skred
;
rive med seg et helt
skred
av jord og stein
Artikkelside
skride
,
skri
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skríða
Betydning og bruk
gå langsomt og verdig
Eksempel
prosesjonen skred forbi
gli
,
rase
(
2
II
, 1)
Eksempel
jordbunnen skred ut
forløpe
,
li
(
2
II)
Eksempel
vinteren lakket og skred
Faste uttrykk
skride fram
ha framgang, utvikle seg
skride til verket
gå i gang med noe
Artikkelside
ras
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ras
‘bråhast, hurtighet’
Betydning og bruk
masse av stein, jord, snø
eller lignende
som
raser
(
2
II)
eller har rast nedover i terreng
;
skred
Eksempel
huset ble tatt av raset
;
det gikk et ras ved alpinsenteret
;
raset dekker 50 meter av veien
i overført betydning
: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
Eksempel
et ras av følelser
;
de frykter et ras av konkurser
Artikkelside
løsne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
losna
, av
løs
Betydning og bruk
bli løs, miste festet, komme på glid
Eksempel
tennene
løsner
;
kaka har
løsnet
langs kanten
;
skruen har
løsnet
;
det
løsnet
et skred
plutselig gå mye bedre
Eksempel
nå løsner det
gjøre løs
Eksempel
løsne
på grepet
;
løsne
noen steiner
;
løsne
på snippen
;
løsne
et skudd
Artikkelside
naturskade
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skade som skyldes jordskjelv, storm, tørke, flom, skred eller lignende
Artikkelside
lavine
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
laviˊne
Opphav
gjennom
tysk
Lawine
,
fra
middelalderlatin
;
av
latin
labi
‘falle, gli’
Betydning og bruk
skred
av jord
eller
snø
Artikkelside
fjellskred
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(stein)skred ned fjellside
Artikkelside
skredløp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
far etter
skred
sted der det ofte går
skred
Artikkelside
snøskred
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skred, større ras av snø
Artikkelside
skrie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skred
,
ras
sted der en ser merker etter skred
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
skred
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skri
Tyding og bruk
masse av stein, jord, snø
og liknande
som rasar
eller
har rasa nedover ein skråning, utover eit stup
og liknande
Døme
snøskred
;
eit skred tok huset
det at eit skred (1) går
Døme
høyre omen av eit skred
;
det kjem i skred
–
det går framover
Artikkelside
ras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ras
‘bråhast, skunding’
Tyding og bruk
masse av stein, jord, snø
eller liknande
som
rasar
(
2
II)
eller har rasa nedover i terreng
;
skred
Døme
to hus vart tekne av raset
;
det har gått eit ras på staden
;
raset losna oppe i fjellsida
i
overført tyding
: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
Døme
eit ras av kjensler
;
det kom eit ras av søknader
Artikkelside
losne
losna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
losna
;
av
lose
(
2
II)
Tyding og bruk
bli laus, miste festet
;
lose
(
2
II
, 2)
;
kome i gang eller på glid
Døme
tennene losnar
;
det losna eit skred
;
gråten losna
brått gå mykje betre
;
bere laus
Døme
no losnar det
gjere laus
Døme
losne på snippen
;
losne eit skot
Artikkelside
løyse
løysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Tyding og bruk
gjere laus frå eit feste
Døme
løyse ein båt
;
løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang
eller liknande
Døme
løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare
eller
romslegare
;
opne
Døme
løyse ein knute
;
han løyste på snippen
;
ho løyser grepet
gje fritt løp
;
fyre av
Døme
løyse eld
;
dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding
;
jamfør
løyse opp
(1)
Døme
løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
løyse ei gåte
;
løyse kryssord
;
ho løyser likninga
;
dei løyste oppgåva
greie opp i
;
ordne
Døme
dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Døme
løyse billett
;
krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort
Faste uttrykk
løyse av
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant
eller liknande
løyse inn ein veksel
;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg opp
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
skodda løyste seg opp
;
køen har løyst seg opp
løyse seg
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyser seg i varmt vatn
om konflikt, problem
eller liknande
: bli fjerna eller gå i orden
problemet løyste seg sjølv
løyse ut
betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
ho løyste ut syskena etter at faren døydde
setje i gang
;
utløyse
(2)
løyse ut eit skred
;
innbrotet løyste ut alarmen
la kome til uttrykk
;
forløyse
(
2
II
, 2)
løyse ut evnene sine
Artikkelside
løyse ut
Tyding og bruk
Sjå:
løyse
betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
Døme
ho løyste ut syskena etter at faren døydde
setje i gang
;
utløyse
(2)
Døme
løyse ut eit skred
;
innbrotet løyste ut alarmen
la kome til uttrykk
;
forløyse
(
2
II
, 2)
Døme
løyse ut evnene sine
Artikkelside
naturskade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skade som kjem av uvêr, flaum, skred eller liknande
Artikkelside
lausmasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
masse av steinblokker, grus, sand
og liknande
Døme
det kan gå skred av lausmassar
Artikkelside
lavine
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
laviˊne
Opphav
gjennom
tysk
Lawine
,
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
labi
‘falle, gli’
Tyding og bruk
skred
(1)
av jord eller snø
Artikkelside
implodere
implodera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bryte saman på grunn av trykk innover
Døme
blåsa imploderte på grunn av trykket nede i djupna
i
overført tyding
: bryte saman, kollapse
Døme
landet imploderer i eit skred av attentat og samanstøytar
Artikkelside
gote
1
I
,
gutu
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gata
;
same opphav som
gate
(
1
I)
Tyding og bruk
veg, passasje med gjerde
eller
stengsle på sidene
;
geil
(
1
I)
Døme
jage buskapen gjennom gutua
(utskoren) renne
;
for
(
1
I)
,
nat
(1)
langstrekt deld, grop (særleg i lendet)
;
løp, far etter skred, tømmerløyping
eller liknande
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100