Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

stor skam;

dyp nedverdigelse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt skǫmm

sterkt negativt omdømme;
vanære (1, skjensel
Eksempel
- leve i skam;
- bringe skam over noen;
- de satt der med skammen
handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
Eksempel
- det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
Eksempel
- han er en skam for hele bygda;
- filmen er en skam
følelse for hva som sømmer seg;
det å skamme seg;
skamfølelse
Eksempel
- rødme av skam;
- skammen brenner i kinnene;
- han eide ikke skam i livet
ulykke (2), skade (1, 4)
Eksempel
- det var både synd og skam;
- skam få den som sier slikt
brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
i ord som skambite, skamfryse, skamklippe og skamrose
brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
i ord som flyskam

bite hodet av all skam
undertrykke skamfølelsen
for skams skyld
for å unngå skam;
for ikke å ta seg dårlig ut
gjøre skam på
- skjemme ut, vanære
  gjøre skam på familien;
  de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
- motbevise tydelig;
  gjøre til skamme
  laget gjorde skam på spådommene
gjøre til skamme
vise at noe ikke medfører riktighet;
motbevise, avsanne
spekulasjonene er gjort grundig til skamme
skam å si
dessverre