Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

skildre

verb

Opphav

fra tysk egentlig ‘male våpenskjold’

Betydning og bruk

  1. fortelle om, beskrive
    Eksempel
    • i boka skildrer han barndommen sin

pensle ut

Betydning og bruk

skildre noe svært detaljert;
Sjå: pensle
Eksempel
  • pensle ut historiene

symfonisk dikt

Betydning og bruk

orkesterverk i én sats som søker å skildre hendelser, situasjoner, stemninger og lignende;
Sjå: symfonisk

rulle opp

Betydning og bruk

Sjå: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Eksempel
    • hun har rullet opp ermene på jakken;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Eksempel
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Eksempel
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Eksempel
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Eksempel
    • filmen rullet opp rystende perspektiver

male med bred pensel

Betydning og bruk

skildre i kraftige og tydelige ordelag;
Sjå: male, pensel

male ut

Betydning og bruk

skildre på en levende og utførlig eller overdrevent måte;
Se: male
Eksempel
  • male ut alle tenkelige risikoer

informere

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Betydning og bruk

gi opplysning (om noe);
opplyse, underrette
Eksempel
  • informere om noe;
  • de berørte er informert;
  • bli informert om saken gjennom pressen
  • brukt som adjektiv
    • en informert kilde

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt

skilderi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; se skildre

Betydning og bruk

ofte nedsettende: tegning, maleri

symfonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særegen for eller minner om en symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i én sats som skal skildre hendelser, situasjoner, stemninger eller lignende

rulle 3

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Betydning og bruk

  1. bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse;
    Eksempel
    • rulle over ende;
    • bilen ruller nedover;
    • flyet rullet rundt i lufta
  2. Eksempel
    • de rullet en tønne nedover bakken
  3. jevne med rull eller rulle;
    Eksempel
    • rulle tøy;
    • de ruller åkeren
  4. lage (noe som ligner) en kule eller rull
    Eksempel
    • rulle en sigarett;
    • hun har rullet sammen teppet
  5. gå i bølgegang
    Eksempel
    • havet ruller mot stranda
  6. om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
    Eksempel
    • båten rullet kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Eksempel
    • tordenen ruller
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til forskjell fra skarre (2)
    Eksempel
    • rulle på r-ene

Faste uttrykk

  • rulle med øynene
    sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse;
    jamfør himle (1
  • rulle ned
    • få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
      • rulle ned en gardin;
      • rulle ned buksebeina
    • få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet ned vinduet
  • rulle opp
    • folde sammen (oppover) til en rull
      • hun har rullet opp ermene på jakken;
      • gardinene er rullet opp
    • få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet opp bilvinduet
    • avsløre litt etter litt
      • politiet har rullet opp en tyveribande
    • oppklare
      • journalisten var med på å rulle opp saken
    • tegne, skildre
      • filmen rullet opp rystende perspektiver
  • rulle ut
    • folde ut en rull
      • rulle ut den røde løperen;
      • de rullet ut kunstgresset
    • forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
      • rulle ut boller
    • sette i verk noe på løpende bånd;
      innføre i et (større) område
      • de ruller ut bredbånd i hele distriktet

Nynorskordboka 60 oppslagsord

skildre

skildra

verb

Opphav

lågtysk schilderen, eigenleg ‘måle våpenskjold’

Tyding og bruk

framstille (munnleg eller skriftleg) på ein klar og levande måte
Døme
  • ho skildrar barndomen sin i denne boka

som så

Tyding og bruk

brukt til å skildre storleik;
Sjå: som
Døme
  • treet var vel så høgt som så

tvære ut

Tyding og bruk

tøye ut meir enn naudsynleg, skildre for omstendeleg;
Sjå: tvære

eit symfonisk dikt

Tyding og bruk

verk for orkester i éin sats som skal skildre hendingar, situasjonar, stemningar og liknande;
Sjå: symfonisk

sirkle inn

Tyding og bruk

Sjå: inn, sirkle
  1. setje ein sirkel rundt
  2. fange, avsløre
    Døme
    • tre personar vart sirkla inn av politiet
  3. avgrense, skildre
    Døme
    • prøve å sirkle inn eit miljø

rulle opp

Tyding og bruk

avsløre; teikne, skildre;
Sjå: rulle

pensle ut

Tyding og bruk

skildre detaljert;
tvære ut;
Sjå: pensle
Døme
  • ho penslar ut dei dramatiske høgdepunkta

måle med brei pensel

Tyding og bruk

skildre i kraftige og tydelege ordelag;
Sjå: måle, pensel

måle ut

Tyding og bruk

skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte;
Sjå: måle
Døme
  • måle ut om studentlivet

hending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko hender;
noko som hender
Døme
  • skildre ei hending;
  • store hendingar;
  • den mest dramatiske hendinga