Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
112 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

skape

verb

Opphav

norrønt skapa, egentlig ‘forme ved utskjæring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være pent skapt
    • gjøre seg til, forstille seg
      • skap deg ikke!
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden;
    • det er ikke mening skapt i slikt – fins ikke mening i;
    • være som skapt for noe – eslet til, passe helt til
    • som adjektiv i perfektum partisipp: som er blitt til, tenkelig
      • hver skapte dag;
      • ikke det skapte grann
    • som adjektiv i presens partisipp:
  3. bringe i stand, frambringe
    Eksempel
    • skape blest om noe;
    • skape seg en framtid;
    • skape noe nytt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skapende kunstner
    • forårsake, framkalle
      • skape uro og forvirring;
      • skape forventninger

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme; forvandle
  • skape seg vrang
    slå seg vrang
Artikkelside

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’

Betydning og bruk

som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Eksempel
  • en rettskaffen mann
Artikkelside

produkt

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. vare som er produsert med arbeid eller skapt av naturen
  2. tjeneste som en virksomhet selger
    Eksempel
    • forsikringsbransjen tilbyr nå produkter som tidligere var forbeholdt bankene
  3. kunstnerisk (for eksempel litterært) verk
  4. Eksempel
    • mennesket er et produkt av arv og miljø
  5. i matematikk: resultat av en multiplikasjon
Artikkelside

opphavsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt upphafsmaðr

Betydning og bruk

mann som har begynt noe, skapt noe eller er den opprinnelige årsaken til noe;
Artikkelside

opphavsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har begynt noe, skapt noe eller er den opprinnelige årsaken til noe
Artikkelside

opphavskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som har begynt noe, skapt noe eller er den opprinnelige årsaken til noe;
kvinnelig opphavsperson
Artikkelside

nyutviklet, nyutvikla

adjektiv

Betydning og bruk

som nettopp er utviklet eller skapt
Eksempel
  • en helt nyutviklet motor
Artikkelside

nydannelse

substantiv hankjønn

nydanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å danne eller skape noe nytt
    Eksempel
    • nydannelsen av nerveceller
  2. noe som nylig er skapt eller lagd
    Eksempel
    • en språklig nydannelse
Artikkelside

nyetablering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å starte ny næringsvirksomhet
    Eksempel
    • nyetablering av fiskeoppdrettsanlegg
  2. virksomhet som nylig har blitt startet
    Eksempel
    • nyetableringene har skapt nytt liv i sentrum
Artikkelside

nyskapning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å skape eller lage noe nytt;
    Eksempel
    • legge til rette for nyskapning i privat sektor
  2. noe nytt som er skapt eller laget
    Eksempel
    • ordet er en nyskapning i norsk
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa, eigenleg ‘forme med å skjere ut’

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt;
    • skape seg vrang – slå seg vrang
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda
    • i perfektum partisipp: som har vorte til, tenkjeleg
      • kvar skapte dag;
      • det er ikkje meining skapt i slikt – det finst ikkje;
      • vere som skapt til noko – høve framifrå til
    • i presens partisipp:
      • det var ikkje att eit (guds) skapande grann
  3. få, lage i stand
    Døme
    • skape noko nytt;
    • skape forventningar, voner
    • vere årsak til
      • skape uro og forvirring;
      • skape seg ei framtid;
      • skape blest om noko
      • ein skapande kunstnar
  4. refleksivt: besne, bli betre
    Døme
    • skapast etter sjukdomen

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme, lage om
  • skape seg om
    endre, lage seg om i lag og utsjånad
  • skape seg til
    gjere seg til
  • skape seg
    få rette skapet, kome seg;
    særleg om ein unge: slå seg vrang
Artikkelside

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk eigenleg ‘skapt på rette måten’

Tyding og bruk

som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
  • ein rettskaffen mann
Artikkelside

produkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. vare som er produsert med arbeid eller skapt av naturen
  2. teneste som ei verksemd sel
    Døme
    • banken tilbyr produkt som rammelån
  3. kunstnarleg (til dømes litterært) verk
  4. Døme
    • mennesket er eit produkt av arv og miljø
  5. i matematikk: tal som ein får når ein multipliserer
Artikkelside

opphavsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er opphav til noko, har skapt noko eller sett noko i gang
Artikkelside

opphavsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt upphafsmaðr

Tyding og bruk

mann som er opphav til noko, har skapt noko eller sett noko i gang;
Artikkelside

opphavskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som er opphav til noko, har skapt noko eller sett noko i gang;
kvinneleg opphavsperson
Artikkelside

nyutvikla

adjektiv

Tyding og bruk

som nettopp er utvikla eller skapt
Døme
  • ein nyutvikla motor
Artikkelside

nydanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å danne eller skape noko nytt
    Døme
    • nydanninga av torv skjer veldig langsamt
  2. noko som nyleg er skapt eller lagd
    Døme
    • teknologiske nydanningar
Artikkelside

nyskapnad, nyskapning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko nytt som er skapt
Døme
  • ordet er ei nyskapnad i språket
Artikkelside

nyetablering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å starte ny (nærings)verksemd
    Døme
    • nyetablering av verksemder
  2. verksemd som nyleg er starta
    Døme
    • nyetableringane har skapt nytt liv i sentrum
Artikkelside
Side 1 av 6