Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

skåk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med skokle

Betydning og bruk

hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker

Faste uttrykk

  • slå på skåka og mene merra
    komme med kritikk eller klage som ikke er rettet direkte mot det eller den en vil ramme

slå på skåka og mene merra

Betydning og bruk

komme med kritikk eller klage som ikke er rettet direkte mot det eller den en vil ramme;
Se: skåk

skåksky

adjektiv

Opphav

av skåk og sky (2

Betydning og bruk

om hest: som blir redd eller sky når den spennes for en vogn eller lignende;

skokle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skǫklar, flertall av skǫkull

Betydning og bruk

  1. hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker;
  2. i flertall: skjæker med humul til plog

Nynorskordboka 8 oppslagsord

skåk

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skokul

Tyding og bruk

kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
Døme
  • bryte av skåka

Faste uttrykk

  • slå på skåka og meine merra
    seie eitt, men tydeleg sikte til noko anna

skåksky

adjektiv

Opphav

av skåk og sky (2

Tyding og bruk

om hest: som er redd og uroleg når han blir spent føre ei vogn eller liknande;

slå på skåka og meine merra

Tyding og bruk

seie eitt, men tydeleg sikte til noko anna;
Sjå: skåk

drette

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drått

Tyding og bruk

  1. draging, til dømes av fisk
  2. feste mellom skåk og slede
  3. stutt slede
  4. lite lass
  5. følgje (som ein har med seg), hop

tindle

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med tenje

Tyding og bruk

skjæke

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skåk

Tyding og bruk

(rom mellom) begge skjækene

skokul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skǫkull; samanheng med skåk

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
  2. reiskap til å dra køyretøy eller plog med;

skokle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skǫklar, fleirtal av skǫkull

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
  2. i fleirtal: drag (12) for plog