Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sersjant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av, latin serviens ‘tjenende’; se servere

Betydning og bruk

befalsgrad i Hæren mellom korporal og fenrik

kvartermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. befal i Hæren og Luftforsvaret som forvalter materiellet ved en avdeling
  2. befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret

vingsersjant

substantiv hankjønn

Opphav

av ving (1

Betydning og bruk

befalingsmann i Luftforsvaret som rangerer mellom sersjant og stabssersjant

fenrik

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘fanebærer’

Betydning og bruk

offiser av laveste grad;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sersjant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk av, latin serviens presens partisipp av servire; sjå servere

Tyding og bruk

  1. til 1930: underoffiser av lågaste grad
  2. etter 1930: befalingsmann med grad mellom korporal og fenrik

kvartermeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. befal i Hæren og Luftforsvaret som har hand om materiellet ved ei avdeling
  2. befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret

heimevern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke i Forsvaret, med vakthald, krisehandtering og støtte til det sivile samfunnet som hovudoppgåver;
jamfør HV
Døme
  • ho er sersjant i Heimevernet;
  • eit heimevern som er i beredskap for alt frå krig til bortkomne påsketuristar