Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sersjant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin serviens ‘tjenende’, av servire ‘trelle, tjene’

Betydning og bruk

befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret (fram til 2016: grad mellom korporal og fenrik)

Artikkelside

kvartermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

befal i Hæren og Luftforsvaret som forvalter materiellet ved en avdeling
befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret

Artikkelside

fenrik

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘fanebærer’

Betydning og bruk

offiser av laveste grad;

jamfør løytnant, sersjant

Artikkelside

sersjantmajor

substantiv hankjønn

Opphav

av sersjant og major

Betydning og bruk

høyeste befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret, med unntak av sjefssersjant

Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sersjant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av latin serviens, av servire ‘tene, træle’

Tyding og bruk

befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret (fram til 2016: grad mellom korporal og fenrik)

Artikkelside

sersjantmajor

substantiv hankjønn

Opphav

av sersjant og major

Tyding og bruk

høgaste befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret, med unntak av sjefssersjant

Artikkelside

heimevern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke i Forsvaret, med vakthald, krisehandtering og støtte til det sivile samfunnet som hovudoppgåver;

jamfør HV

Døme

ho er sersjant i Heimevernet;
eit heimevern som er i beredskap for alt frå krig til bortkomne påsketuristar

Artikkelside

kvartermeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

befal i Hæren og Luftforsvaret som har hand om materiellet ved ei avdeling
befal i Sjøforsvaret med grad som svarer til sersjant i Hæren og Luftforsvaret

Artikkelside