Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

separere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. skille ut fra;
    skille fra hverandre
    Eksempel
    • separere syklister fra annen trafikk
  2. skille et stoff fra et annet i separator;
    Eksempel
    • separere melka
    • brukt som adjektiv:
      • separert melk
  3. formelt oppheve samlivet mellom ektefeller før den endelige skilsmissen
    Eksempel
    • de skal separeres etter flere års ekteskap
    • brukt som adjektiv:
      • skilte og separerte kvinner

Faste uttrykk

separere seg

Betydning og bruk

separator

substantiv hankjønn

Uttale

separaˊtor, i flertall separaˊtorer; separatoˊrer

Opphav

fra engelsk; jamfør separere

Betydning og bruk

apparat eller maskin med sentrifuge til å skille to eller flere stoffer i en blanding, særlig apparat til å skille fløten fra melka

separabel

adjektiv

Opphav

fra latin, av separare ‘skille fra’; jamfør separere

Betydning og bruk

som lar seg atskille

separat

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør separere

Betydning og bruk

atskilt fra noe lignende
Eksempel
  • møte partene i separate møter

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss
    • sortere, plukke ut
      • skille gutter og jenter;
      • skille klinten fra hvetense klinte;
      • skille fårene fra bukkenese bukk (1;
      • skille seg godt fra noekomme godt fra;
      • så skiltes våre veierogså: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
  2. gå fra hverandre, ta avskjed
    Eksempel
    • skille lag;
    • skilles som gode venner;
    • skilles at
    • separere
      • være skilt fra kona si;
      • de vil skilles;
      • NN er skilt
  3. sprekke, oppløse seg
    Eksempel
    • sausen, fløten skiller seg
  4. danne grense, dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
    • danne forskjell, motsetning
      • det er mye som skiller dem;
      • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  5. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  6. skjelne, holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper

Nynorskordboka 5 oppslagsord

separere

separera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. skilje ut frå;
    skilje åt
    Døme
    • separere papir frå anna avfall
  2. skilje eit stoff frå eit anna i separator;
    Døme
    • separere mjølka
    • brukt som adjektiv:
      • separert mjølk
  3. formelt oppheve samlivet mellom ektemakar før den endelege skilsmissa
    Døme
    • dei er komne fram til at dei vil separerast
    • brukt som adjektiv:
      • skilde og separerte menn

Faste uttrykk

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, eigenleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne, føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst
    • plukke ut, sortere
      • skilje gutar og jenter
  2. gå frå kvarandre, ta avskil
    Døme
    • skilje lag
  3. refl, løyse seg opp, sprekke
    Døme
    • fløyten skil seg
  4. dele, lage grense
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
    • gjere ulik
      • det er mykje som skil dei;
      • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremannskilnaden var berre tre sekund
  5. Døme
    • kva skil det deg?
  6. halde frå kvarandre;
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg

separat

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør separere

Tyding og bruk

åtskild frå noko liknande
Døme
  • huset har separate rom for dusj og WC

separator

substantiv hankjønn

Uttale

separaˊtor, i fleirtal separaˊtorar; separatoˊrar

Opphav

frå engelsk; jamfør separere

Tyding og bruk

apparat eller maskin med sentrifuge til å skilje to eller fleire stoff i ei blanding, særleg apparat til å skilje fløyten frå mjølka

separabel

adjektiv

Opphav

frå latin, av separare ‘skilje frå’; jamfør separere

Tyding og bruk

som kan skiljast åt