Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1779 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

same

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk sápmi

Betydning og bruk

person som hører til et urfolk som tradisjonelt har vært bosatt i Norge (fra Femundsmarka og nordover), i de nordlige delene av Sverige og Finland og på Kolahalvøya
Eksempel
  • samer som driver med reindrift;
  • mange samer bor i byene;
  • samene i Norge har blitt utsatt for en hard fornorskingspolitikk
Artikkelside

sjøsame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same som bor ved kysten og som tradisjonelt har drevet fiske, ofte kombinert med husdyrhold
Artikkelside

nordsame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same fra det nordsamiske (2 området
Artikkelside

lapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lappir

Betydning og bruk

utdatert og nedsettende betegnelse for same
Artikkelside

finn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt finnr

Betydning og bruk

eldre betegnelse for same
Artikkelside

lulesame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same fra det lulesamiske (2 området
Artikkelside

sørsame, sydsame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same fra det sørsamiske (2 området
Artikkelside

reindriftssame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same som har tamrein
Artikkelside

Nynorskordboka 1771 oppslagsord

same 4

sama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sama, samanheng med same (2; semje (2 og søme (2

Tyding og bruk

  1. høve, søme seg
    Døme
    • det samar (seg) ikkje
  2. høve saman med, høve attåt

Faste uttrykk

  • same seg
    fare høveleg åt
Artikkelside

same 1

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk sápmi

Tyding og bruk

person som høyrer til eit urfolk som tradisjonelt har vore busett i Noreg (frå Femundsmarka og nordover), i dei nordlege delane av Sverige og Finland og på Kolahalvøya
Døme
  • samar som taler eitt av dei samiske språka;
  • fornorskinga av samane
Artikkelside

same 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

rett samhøve, høveleg skikk eller gjerd
Artikkelside

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt
Artikkelside

søyre

søyra

verb

Opphav

kanskje samanheng med saur og sur

Tyding og bruk

  1. gjere at noko rotnar eller tørkar inn
  2. ese med vond lukt;
    Døme
    • gå og søyre i same kleda
Artikkelside

skjegle til

Tyding og bruk

bli inspirert eller påverka av løysingar og gjeremåtar til andre;
ta omsyn til;
Sjå: skjegle
Døme
  • dei skjegla til andre som var i same prosessen;
  • vi må skjegle til kva som skjer i sektoren
Artikkelside

same skiten

Tyding og bruk

same dårlege ting, sak eller greie;
Sjå: skit
Døme
  • republikanarar eller demokratar er same skiten;
  • dagane var alle same skiten
Artikkelside

skjegløygd

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan sjå med begge auga i same retning på grunn av ein synsfeil;
Artikkelside

skjegling 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ikkje kunne sjå i same leia med begge auga;
  2. det å sjå til sida;
Artikkelside

skjegle 1

skjegla

verb

Opphav

norrønt skegla; av skjegl

Tyding og bruk

  1. ikkje kunne sjå i same leia med begge auga på grunn av synsfeil
    Døme
    • ho skjegla da ho var lita
  2. sjå til sida eller på skrå, utan å snu på hovudet
    Døme
    • ho skjegla ned på det sidemannen gjorde;
    • skjegle til sida

Faste uttrykk

  • skjegle til
    bli inspirert eller påverka av løysingar og gjeremåtar til andre;
    ta omsyn til
    • dei skjegla til andre som var i same prosessen;
    • vi må skjegle til kva som skjer i sektoren
Artikkelside
Side 1 av 178