Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
406 treff
Bokmålsordboka
193
oppslagsord
salg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sal
‘betaling’
;
beslektet
med
selge
Betydning og bruk
det å selge
Eksempel
salget
går strykende
;
være til salgs
billigsalg
,
utsalg
(2)
Eksempel
forretningen har gode dresser på
salg
Artikkelside
stæsje
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stæsj
Betydning og bruk
pynte eller legge til ekstra utstyr
;
stase opp/til/ut
Eksempel
stæsje opp boliger for salg
;
pynte og stæsje seg før en date
Artikkelside
butikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
boutique
,
opprinnelig fra
gresk
apotheke
;
samme opprinnelse som
apotek
og
bodega
Betydning og bruk
lokale for salg av forbruksvarer
;
forretning
Eksempel
butikken
på hjørnet
;
de liker å gå i
butikker
virksomhet som en driver med (for å tjene penger)
Eksempel
legge ned hele butikken
Faste uttrykk
dårlig butikk
ulønnsom virksomhet
gjøre butikk på
tjene gode penger på
god butikk
lønnsom virksomhet
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
Artikkelside
callsenter
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
kåˊlsenter
Opphav
av
engelsk
call centre
‘oppringingssenter’
Betydning og bruk
senter
(
2
II
, 2)
der de ansatte arbeider med kundeservice, salg eller brukerstøtte på telefon
Artikkelside
valutaspekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøp og salg av valuta med mål om å tjene penger på endringer i
valutakursene
Artikkelside
valutahandel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøp og salg av
valuta
(1)
Artikkelside
valutaomsetning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøp og salg av fremmed
valuta
(1)
Artikkelside
utføring
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
salg eller eksport til utlandet
;
utførsel
(1)
Eksempel
utføring
av korn
Artikkelside
vilkår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
vilje
og
kår
Betydning og bruk
noe en krever oppfylt for å gå med på noe
;
forutsetning
(1)
,
betingelse
(1)
Eksempel
delta på visse
vilkår
;
stille flere vilkår
;
du kan få låne bilen under vilkår av at du består førerprøven
omstendighet eller tilstand som påvirker noens framgang, yteevne eller livskvalitet
;
forhold
(1)
,
grunnlag
,
kår
(1)
Eksempel
under ellers like
vilkår
;
leve under harde vilkår
;
lavere rente gir bedre vilkår for bedriftene
som etterledd i ord som
livsvilkår
oppvekstvilkår
vekstvilkår
bestemmelse i en avtale, et regelverk eller lignende
Eksempel
forhandle om de økonomiske vilkårene
;
bli enige om vilkårene for salg
;
tilby svært gunstige vilkår
som etterledd i ord som
ansettelsesvilkår
konkurransevilkår
lønnsvilkår
opptaksvilkår
Faste uttrykk
ikke på vilkår
ikke under noen omstendighet
;
aldri i verden
ikke på vilkår om jeg skal løpe noe maraton
Artikkelside
thalidomid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
roende middel (ikke lenger i salg), utviklet i 1950-årene, som kunne føre til store fosterskader
Artikkelside
Nynorskordboka
213
oppslagsord
sal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
salr
Tyding og bruk
stort rom eller lokale
Døme
salen fyltest med folk
som etterledd i ord som
festsal
gymnastikksal
folk i ein
sal
(
1
I
, 1)
Døme
heile salen jubla
om norrøne forhold: bustad, hus
Artikkelside
sal
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫðull
Tyding og bruk
sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
Døme
leggje sal på hesten
;
svinge seg i salen
som etterledd i ord som
ridesal
underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
som etterledd i ord som
kløvsal
særleg
på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
ryggstykke på slakt
som etterledd i ord som
lammesal
på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet
Faste uttrykk
sitje fast/trygt i salen
ha ei trygg maktstode
statsministeren har sete fast i salen i fleire år
;
ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside
sal
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sal
‘betaling’
;
samanheng
med
selje
(
2
II)
Tyding og bruk
det å selje
Døme
salet går strykande
;
vere til sals
billigsal
,
utsal
Døme
kjøpe seg ei skjorte på sal
Artikkelside
sale
sala
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫðla
Tyding og bruk
leggje sal på (hest eller anna ridedyr)
Døme
sale ein hest
Faste uttrykk
sale av
ta av sal
sale av hestane
sale om
leggje salen på igjen og på ein ny måte
gjere noko annleis
;
skifte taktikk
mange salar om og satsar på eit nytt yrke
sale på
leggje sal på
han salar på hesten
Artikkelside
stæsje
stæsja
verb
Vis bøying
Opphav
av
stæsj
Tyding og bruk
pynte eller leggje til ekstra utstyr
;
stase opp/til/ut
Døme
stæsje opp bilen for sal
;
alle hadde pynta og stæsja seg heilt likt
Artikkelside
stykksal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sal
(
3
III)
Tyding og bruk
det å selje noko (som òg kan seljast i større mengder) einskildvis
Døme
stykksal av skruar
Artikkelside
bodrunde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
type auksjon ved sal av eigedom der
overbod
(1)
kan følgje eit
bod
(3)
Døme
dei nådde ikkje opp i bodrunden
;
seks personar deltok i første bodrunde
Artikkelside
by
2
II
,
byde
byda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjóða
Tyding og bruk
gje ordre om å gjere noko
;
gje pålegg om
;
påby
Døme
gjere det som lova byr
føre fram helsing
eller liknande
Døme
by velkomen
gje tilbod om
;
invitere til å bli med
Døme
by nokon drikke
;
dei vart bodne til bords
vere villig til å betale
;
gje pristilbod
Døme
by 100 kroner for kniven
;
kjøparen baud 3 millionar for huset
Faste uttrykk
by av
nekte, avslå
by fram
setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kaker
stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by fram
leggje fram for sal
biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug
eller
kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
be nokon om å danse (med seg)
;
engasjere
han baud opp til dans
drive opp prisen med høgare
bod
(3)
by over
gje eit høgare
bod
(3)
by på
tilby mat eller drikk
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
(3)
på
by på ein antikk vase
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler
;
syne fram personlegdomen sin
by seg
oppstå
;
melde seg
nytte høvet når det byr seg
;
det baud seg betre sjansar for arbeid i byen
;
ta det som byr seg
seie seg villig
ho baud seg til å følgje han
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk
;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater
;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by til
byrje
plantene baud til å vekse
gjere seg klar til
by til kamp
by under
gje eit lågare
bod
(3)
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste
eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
Artikkelside
hagebruk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bruk
(
2
II)
Tyding og bruk
det å dyrke frukt, bær, grønsaker og blomstrar for sal
eller
privat bruk
Artikkelside
innspela
,
innspelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
spele
Tyding og bruk
som er spela inn
Døme
ein ferdig
innspela
film
som er tent inn ved sal av billettar til framsyning, kamp
eller liknande
Døme
dei innspela pengane dekte ikkje utgiftene
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100