Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

korrumpere

verb

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. ødelegge moralsk;
    Eksempel
    • makt korrumperer
    • brukt som adjektiv
      • korrumperte embetsmenn
  2. Eksempel
    • teksten er korrumpert
Artikkelside

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brudd, brist på muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksta er korrumpert
Artikkelside

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av rumpere ‘bryte’

Tyding og bruk

brest eller slit(ing), særleg i indre organ, til skilnad frå fraktur (2)
Artikkelside