Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

rettskriving, rettskrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

tradisjonell eller offisielt fastsatt skrivemåte for ordene i et språk

rettskrivingsnormal, rettskrivningsnormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sett av skriveregler og bøyingsformer som utgjør en rettskriving

ortografisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder ortografi;
som har med rettskriving å gjøre
Eksempel
  • ortografiske feil

ortografi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør -grafi (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var mange feil i ortografien og tegnsetningen

någjeldende

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder nå
Eksempel
  • någjeldende rettskriving

etymologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder etymologi
Eksempel
  • en etymologisk ordbok;
  • en etymologisk forklaring av ordet

Faste uttrykk

  • etymologisk skrivemåte
    rettskriving som retter seg etter et ords opphavlige form

høynorsk, høgnorsk

adjektiv

Betydning og bruk

om nynorsk: som konsekvent bygger på Ivar Aasens skriftnormal
Eksempel
  • høynorsk rettskriving
  • brukt som substantiv
    • ordliste for høynorsk;
    • verne om høynorsken

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål

etymologisk skrivemåte

Betydning og bruk

rettskriving som retter seg etter et ords opphavlige form;

Nynorskordboka 14 oppslagsord

rettskriving

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

tradisjonell eller offisielt fastsett skrivemåte og bøying for orda i eit språk;
Døme
  • lære grammatikk og rettskriving;
  • Duun nytta si eiga rettskriving

rettskrivingsnormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sett av skrivereglar og bøyingsformer som utgjer ei rettskriving

ortografi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

Døme
  • det var mange feil i ortografien og teiknsetjinga

ortografisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ortografi;
som har med rettskriving å gjere
Døme
  • ortografiske feil

nynorsk 2

adjektiv

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

som bruker, gjeld eller er skriven på nynorsk (1, 1)
Døme
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskriving;
  • nynorsk salmebok;
  • det er to nynorske parallellklasser

ordliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

alfabetisk ordna utval av orda i eit språk, oftast med opplysning om rettskriving og bøying;
til skilnad frå ordbok

hovudform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form på eit hovud (1)
    Døme
    • han har ei oval hovudform;
    • hovudforma til ein fisk
  2. om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukast i lærebøker og offentleg målbruk;
    jamfør sideform
    Døme
    • nynorsk skriftmål hadde systemet med hovudformer og sideformer frå 1938 til 2012

læreboknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning for hovudformene i offisiell rettskriving (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjende lærebøker og statstilsette var pliktige til å bruke
Døme
  • bruke læreboknormalen frå 1959

nordsamisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • nordsamisk rettskriving;
  • nordsamisk representant

etymologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld etymologi
Døme
  • ei etymologisk ordbok;
  • ei etymologisk tolking av eit ord

Faste uttrykk

  • etymologisk skrivemåte
    rettskriving som rettar seg etter den opphavlege forma til eit ord