Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i flertall rekˊtorer; rektoˊrer

Opphav

fra latin ‘styrer’; av regere jamfør regjere

Betydning og bruk

leder av skole, universitet eller høgskole
Artikkelside

regjere

verb

Opphav

latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. styre, ha makten
    Eksempel
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • pengene regjerer verden
  2. husere, herse med
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen
Artikkelside

regi

substantiv hankjønn

Uttale

resjiˊ

Opphav

fra fransk; av latin regere ‘styre, forvalte’

Betydning og bruk

  1. iscenesettelse, oppsetning av teaterforestilling, sceneledelse i film, opera eller teaterstykke
    Eksempel
    • regien var ved NN
  2. Eksempel
    • drive noe i offentlig regi
Artikkelside

regent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av regere ‘styre’

Betydning og bruk

riksstyrer, statssjef
Artikkelside

dirigere

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. lede eller sende i en bestemt retning
    Eksempel
    • dirigere trafikken;
    • dirigere menneskemassene ut av byen
  2. kommandere over;
    bestemme, styre
    Eksempel
    • bli dirigert ovenfra;
    • la seg dirigere av andre;
    • det er han som dirigerer alt der i huset
  3. lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;
    lede framføringen av et musikkverk
    Eksempel
    • dirigere orkesteret;
    • komponisten dirigerte sitt eget verk
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i fleirtal rekˊtorar; rektoˊrar

Opphav

frå latin ‘styrar’; av regere, jamfør regjere

Tyding og bruk

leiar av skule, høgskule eller universitet
Artikkelside

regjere

regjera

verb

Opphav

frå latin av regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. styre, ha makta
    Døme
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • regjere i, over eit land;
    • pengane regjerer verda
  2. husere, herse med, bråke
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen;
    • ungane herja og regjerte
Artikkelside

regent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av regere ‘styre’

Tyding og bruk

riksstyrar, ofte om tronarving eller fyrste som mellombels styrer for konge
Døme
  • kronprinsregent
Artikkelside

regime

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt resjiˋme

Opphav

frå fransk; av latin regere ‘styre, forvalte’

Tyding og bruk

ofte nedsetjande: (stats)styre, styreform
Døme
  • eit reaksjonært regime
Artikkelside

regi

substantiv hankjønn

Uttale

utt resjiˊ

Opphav

frå fransk; av latin regere ‘styre, forvalte’

Tyding og bruk

  1. (kunstnarleg, profesjonell) planlegging, innøving og samordning av ei framføring;
    leiing og styring av ei innspeling eller liknande av film el ein biletserie
    Døme
    • regien var ved NN
  2. sceneleiing i film, opera eller teaterstykke
  3. Døme
    • drive noko i offentleg regi
Artikkelside

dirigere

dirigera

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. leie eller sende i ei viss retning
    Døme
    • dirigere trafikken forbi ulykkesstaden
  2. styre med påbod;
    rå over
    Døme
    • ikkje la seg dirigere;
    • dei ynskjer å sentralstyre og dirigere lærarutdanninga
  3. leie kor eller orkester ved framføringa av eit musikkverk;
    leie framføringa av eit musikkverk
    Døme
    • dirigere eit ungdomskor;
    • dirigere ein symfoni
Artikkelside