Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, hurtighet’

Betydning og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller lignende som raser (2 eller har rast nedover i terreng;
    Eksempel
    • huset ble tatt av raset;
    • det gikk et ras ved alpinsenteret;
    • raset dekker 50 meter av veien
  2. i overført betydning: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
    Eksempel
    • et ras av følelser;
    • de frykter et ras av konkurser

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg

tabula

substantiv hankjønn

Opphav

latin ‘tavle’

Betydning og bruk

skrivetavle, i uttrykk som

Faste uttrykk

  • tabula gratulatoria
    liste over gratulanter og bidragsytere i et festskrift
  • tabula rasa
    (egentlig ‘glattskrapt skrivetavle’) noe som er ukjent, ubeskrevet blad; i filosofi: uttrykk for tanken om at sinnet ikke er påvirket av sanseinntrykk før fødselen

Nynorskordboka 7 oppslagsord

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg

ras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, skunding’

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller liknande som rasar (2 eller har rasa nedover i terreng;
    Døme
    • to hus vart tekne av raset;
    • det har gått eit ras på staden;
    • raset losna oppe i fjellsida
  2. i overført tyding: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
    Døme
    • eit ras av kjensler;
    • det kom eit ras av søknader

rase frå seg

Tyding og bruk

herje fælt og så falle til ro;
Sjå: rase
Døme
  • ungdomane måtte få rase frå seg;
  • stormen har rasa frå seg

jag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av jage

Tyding og bruk

  1. stor fart, driv
    Døme
    • hestane rasa av garde i vilt jag
  2. kvilelaus, oppjaga verksemd;
    Døme
    • mas og jag;
    • det var eit jag frå morgon til kveld
  3. det å spore opp og jage vilt;
    Døme
    • fare på jag

uhell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha uhell med trekkingatil dømes før idrettstevling
  2. hending eller tilhøve som valdar skade eller bry;
    skade, mindre ulykke;
    Døme
    • køyreuhell;
    • ha eit uhell på turen;
    • eit hendeleg uhell;
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman;
    • når uhellet er ute

skredjord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forvitra jord som har rasa ut

skred

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skri

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø og liknande som rasar eller har rasa nedover ein skråning, utover eit stup og liknande
    Døme
    • snøskred;
    • eit skred tok huset
  2. det at eit skred (1) går
    Døme
    • høyre omen av eit skred;
    • det kjem i skreddet går framover