Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
rakke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘feie, gjøre skittent arbeid’
Faste uttrykk
rakke ned på
snakke stygt om
;
kritisere kraftig
rakke til
søle til
Artikkelside
rekke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrøkkva
,
betydning
påvirket av
lavtysk
reken
Betydning og bruk
nå helt fram til
Eksempel
jeg rakk ikke opp til grenen
;
håret rekker ned til midt på ryggen
ha tid til
Eksempel
jeg har ikke rukket å ta oppvasken
komme fram til i tide
Eksempel
rekke
toget
være nok
Eksempel
maten rekker til alle
;
pengene rakk ikke til hjemreise
Faste uttrykk
rekke over
ha tid til
;
bli ferdig med
jeg
rekker
ikke over alt jeg skal gjøre
rekke til
strekke til
kreftene rakk ikke til
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før maten kom på bordet
Artikkelside
dukke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
dykke
Betydning og bruk
bøye
eller
huke seg ned
Eksempel
dukke
for et slag
;
dukke seg inn gjennom døren
duppe ned i
eller
under vann
Eksempel
dukke
noen under
;
dukke seg ned i isvannet
sette grundig på plass, ydmyke
Eksempel
han ble kraftig
dukket
gå under vann
;
dykke
Eksempel
ubåten
dukket
;
dukke
etter noe
Faste uttrykk
dukke opp/fram
komme til syne, vise seg
gamle minner dukker fram
;
det har dukket opp et problem
;
hun dukker nok opp igjen
dukke ned i
fordype seg i
dukke ned i arkivet
dukke under
gå til grunne
;
gå
konkurs
(
1
I)
regimet er i ferd med å dukke under
;
stadig flere bedrifter vil dukke under
dukke unna
holde seg unna, unngå
han rakk å dukke unna kuleregnet
;
dukke unna fristelsene i en storby
Artikkelside
vare og rekke
Betydning og bruk
gå lang tid
;
vare lenge
;
Se:
rekke
Eksempel
det varte og rakk før maten kom på bordet
Artikkelside
rekke til
Betydning og bruk
strekke til
;
Se:
rekke
Eksempel
kreftene rakk ikke til
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Betydning og bruk
på et sted som ligger høyere enn et annet
;
motsatt
nede
(1)
Eksempel
oppe
på taket
;
oppe i lufta
;
der
oppe
sitter de
;
snøen rakk til midt oppe på leggen
;
sola er
oppe
plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
Eksempel
høyt
oppe
på rangstigen
;
være langt oppe i tenårene
stående
Eksempel
han falt, men var straks
oppe
igjen
stått opp fra senga
;
ikke i seng
Eksempel
være tidlig
oppe
om morgenen
;
sitte oppe hele natta
inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
Eksempel
oppe
i et fat
åpen
(1)
Eksempel
døra stod
oppe
på et sted lenger framme
Eksempel
oppe
ved scenen
lenger inn i landet
;
nord
Eksempel
oppe i dalen
;
bo
oppe
i Finnmark
til diskusjon eller behandling
Eksempel
saken har ikke vært
oppe
ennå
involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
Eksempel
være
oppe
til eksamen
;
stå midt oppe i julebaksten
;
de er oppe i en akutt krise
på normalt (godt) nivå
;
ved like
Eksempel
holde folketallet oppe
;
holde produksjonen oppe
;
de holdt motet oppe
i funksjon
Eksempel
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
Artikkelside
ekstranummer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ekstra
Betydning og bruk
ekstra
(2)
utgave av avis, blad eller lignende i tillegg til det som var planlagt
;
ekstrautgave
Eksempel
avisen kom med ekstranummer
på grunn av
ulykken
ekstra
(2)
nummer framført utenfor programmet på en konsert, oppsetning eller lignende
Eksempel
kveldens siste ekstranummer
;
gi et
ekstranummer
nytt
samleie
etter kort tid
;
jamfør
nummer
(3)
Eksempel
de rakk et ekstranummer før middag
Artikkelside
på håret
Betydning og bruk
så vidt
;
Se:
hår
Eksempel
det var på håret at vi rakk flyet
Artikkelside
hår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hár
Betydning og bruk
trådformet utvekst
eller
hudvedheng hos flercellede dyregrupper
;
særlig
brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
Eksempel
miste
hår
samlet hårvekst, særlig om hodehår
Eksempel
ha langt
hår
;
få grått hår
;
flette håret
;
ha nyvasket hår
;
klippe og farge
håret
hos frisøren
i botanikk
: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter
Faste uttrykk
et hår i suppa
noe som er ubehagelig eller ubeleilig
gi noen grå hår
påføre noen sorg eller irritasjon
henge i et hår
så vidt kunne reddes
;
henge i en tynn tråd
ikke et hår bedre
ikke det spor bedre
ikke krumme et hår på hodet til noen
overhodet ikke skade noen fysisk
ikke skue hunden på hårene
ikke dømme noen etter det ytre
løfte seg selv etter håret
sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
med hud og hår
fullstendig
;
helt og holdent
ulven slukte dem med hud og hår
;
hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget trenger en spiller med hår på brystet
på hengende håret
bare så vidt
;
med nød og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk flyet
slå ut håret
(etter
engelsk
let one’s hair down
) slå seg løs og more seg
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
Artikkelside
med et nødskrik
Betydning og bruk
så vidt
;
Se:
nødskrik
Eksempel
vi rakk ferja med et nødskrik
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
rakke
3
III
rakka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘feie, gjere skite arbeid’
Tyding og bruk
ta bort lort etter barn
eller
dyr
Døme
rakke etter grisen
Faste uttrykk
rakke ned på
tale vondt om
;
kritisere sterkt
rakke til
skitne til
Artikkelside
rakke
4
IV
rakka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
rekja
‘forfølgje, fare etter, greie ut’
Tyding og bruk
virre ikring, flakke
Døme
rakke ut og inn
Artikkelside
rekke
3
III
rekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrøkkva
,
tyding
truleg etter
lågtysk
reken
Tyding og bruk
nå heilt fram til
Døme
rekke opp til taket
;
gardinene rakk ikkje ned til golvet
ha tid til
Døme
eg rekk ikkje å reagere
;
vi rakk ein matbit før vi fór
;
eg har ikkje rokke å skifte
kome fram til i tide
Døme
rekke toget
;
dei rakk fram før kvelden
være nok
Døme
suppa rakk til alle som ville smake
;
pengane rekk til ein bussbillett
Faste uttrykk
rekke over
ha tid til
;
bli ferdig med
eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
rekke til
strekke til
pengane rakk ikkje til
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside
dukke
dukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
dykke
Tyding og bruk
bøye
eller
huke seg ned
Døme
dukke for slaget
duppe ned i
eller
under vatn
Døme
dukke nokon under
;
dukke seg i sjøen
setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
Døme
dukke nokon med bitande svar
søkkje seg, gå under vatn
;
dykke
Døme
ubåten dukka
;
dukke etter
Faste uttrykk
dukke opp/fram
kome til syne, vise seg
han dukka opp i nitida
;
gamle minne dukka fram
;
det har dukka opp ein uheldig situasjon
dukke ned i
fordjupe seg i
dukke ned i detaljar
dukke under
gå til grunne
;
gå
konkurs
(
1
I)
dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under
;
stadig fleire verksemder dukka under
dukke unna
halde seg unna, unngå
ho rakk å dukke unna ballen
;
han dukka unna dei nærgåande spørsmåla
Artikkelside
rekke til
Tyding og bruk
strekke til
;
Sjå:
rekke
Døme
pengane rakk ikkje til
Artikkelside
vare og rekke
Tyding og bruk
gå lang tid
;
vare lenge
;
Sjå:
rekke
Døme
det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside
rekke over
Tyding og bruk
ha tid til
;
bli ferdig med
;
Sjå:
rekke
Døme
eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
hår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
Tyding og bruk
trådforma utvokster
eller
hudvedheng hos fleircella dyregrupper
;
særleg
brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
Døme
han hadde ikkje mange håra att på hovudet
samla hårvekst, særleg på hovudet
Døme
ha raudt, tjukt hår
;
få grått hår
;
vaske og føne håret
;
setje opp håret i ein topp
i
botanikk
: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter
Faste uttrykk
eit hår i suppa
noko som er ubehageleg eller passar dårleg
gje nokon grå hår
vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
henge i eit hår
så vidt kunne bergast
;
henge i ein tynn tråd
ikkje eit hår betre
ikkje det spor betre
ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
ikkje skade nokon fysisk i det heile
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
lyfte seg sjølv etter håret
setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget treng ein spelar med hår på brystet
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk ferja
slå ut håret
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
Artikkelside
på håret
Tyding og bruk
så vidt
;
Sjå:
hår
Døme
det var på håret at vi rakk ferja
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100