Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ryte

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ryte som et villdyr
Artikkelside

røyte

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, egentlig ‘få til å løsne’

Betydning og bruk

felle hår
Eksempel
  • hunden røyter
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

røyte 3

røyta

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, eigenleg ‘få til å losne’

Tyding og bruk

  1. få til å rotne eller til å løyse seg (opp)
    Døme
    • regnet røyter høyet
  2. skifte hårklednad, felle hår
    Døme
    • hunden røyter
  3. dovne seg, sove lenge
    Døme
    • liggje og røyte (seg)

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløyte slik at håra losnar
Artikkelside

røyte 4

røyta

verb

Opphav

norrønt hreyta ‘kaste, slengje ut’, truleg samanheng med hrjóta ‘fare fram, støkke’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • røyte or seg
    slengje utor seg bitande ord; bite frå seg
  • røyte seg innpå
    egle (på folk), byrje å krangle
Artikkelside