Avansert søk

156 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

røye, røyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reyðr; beslektet med rød

Betydning og bruk

laksefisk med små skjell og rød buk;
Salvelinus alpinus

utskylling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å skylle noe innvendig
Eksempel
  • utskylling av røyr

Nynorskordboka 154 oppslagsord

røyr 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrǿrar m fleirtal

Tyding og bruk

røye, røyr 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reyðr; samanheng med raud

Tyding og bruk

laksefisk med små skjel og raud buk;
Salvelinus alpinus

røyr 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt reyrr

Tyding og bruk

  1. lang og hol sylinderforma gjenstand
    Døme
    • leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket;
    • is og snø tettar røyra under vegen
  2. (del av) plante med lang, hol stilk;
    Døme
    • skjere røyr til å blåse erter i

Faste uttrykk

  • leggje i røyr
    nytte vatnet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å byggje vasskraftverk
  • leggje på røyret
    slutte ei telefonsamtale

røyre

røyra

verb

Opphav

norrønt reyra

Tyding og bruk

vikle, vinde, surre tråd eller band ikring
Døme
  • røyre ein ongelsurre ein ongel fast til snøret, forsynda

snøggkopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eining på reiskap, røyr eller liknande som gjer at ein raskt kan kople noko saman;

snorkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. pusterøyr for undervassymjarar
    Døme
    • dukke med snorkel og briller
  2. røyr på ubåtar for å ta inn luft til motorane og sleppe ut eksos

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘røyr’; same opphav som tube

Tyding og bruk

stort messingblåseinstrument med djup tone

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett (1)
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    • få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett eller tettare;
    tetne
    • røyret tetta seg til

canyon

substantiv hankjønn

Uttale

kænˊjen

Opphav

gjennom engelsk, frå spansk cañón ‘røyr, trakt’, av latin; same opphav som kanon (2

Tyding og bruk

djup elvedal med mest loddrette sider;
Døme
  • elva renn gjennom ein canyon

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen