Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

puslete, puslet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skral, svakelig, tuslete
    Eksempel
    • føle seg puslete
  2. som gjør lite av seg
    Eksempel
    • en puslete kommunereform;
    • valgkampen ble for puslete

pusle 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. arbeide smått;
    sysle
    Eksempel
    • ha litt å pusle med
  2. Eksempel
    • noen pusler ute i gangen

pusle 2

verb

Betydning og bruk

legge puslespill

mannsling

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av mann; jamfør -ling

Betydning og bruk

liten, puslete mann

fislete, fislet

adjektiv

Betydning og bruk

puslete, svak, veik
Eksempel
  • fislete lyd;
  • planene er for fislete

knurv

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med knort

Betydning og bruk

liten knortete og puslete skapning eller ting;

putlete, putlet

adjektiv

Betydning og bruk

gnom

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en film om en grønn gnom
  2. nedsettende: puslete eller dum person;
    tulling, dust
    Eksempel
    • en sur gnom som saboterer alt

kre

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som krek

Betydning og bruk

stakkarslig skapning;
Eksempel
  • et puslete lite kre

bleiking 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er blek og puslete
Eksempel
  • en tynn, liten bleiking

Nynorskordboka 17 oppslagsord

puslete, putlete

adjektiv

Opphav

av pusle (1 1

Tyding og bruk

  1. skral, sjukleg, tuslete
    Døme
    • han er liten og puslete
  2. som gjer lite av seg
    Døme
    • ein puslete bekk;
    • planen er for puslete

tass, tasse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tasse (2

Tyding og bruk

  1. liten, puslete person eller skapning
    Døme
    • ein halvgammal tass;
    • ein liten tass av ein bjørn
  2. noko eller nokon som tassar;
    jamfør gråtass

gnidrete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gnidrete skrift

tutle 2

tutla

verb

Opphav

samanheng med tusse (3; eigenleg lydord

Tyding og bruk

  1. gå smått, tasse, subbe
    Døme
    • tusle av garde;
    • tusle seg inn att
  2. arbeide seint og puslete
    Døme
    • gå berre og tusle
  3. ikkje tenkje klart, røre, rote (seg) bort
    Døme
    • ho er gammal no, og tutlar mykje

tuslen, tutlen

adjektiv

Tyding og bruk

avfallen, skrøpeleg;
sein til å arbeide;
lite for seg;
åndeleg redusert
Døme
  • ein tuslen skapning;
  • byrje å bli tuslen;
  • sjå tuslen ut

vantrivning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

puslete skapning eller vokster

tusten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har tustar, tjafsete, dottete;
    Døme
    • tusten grasvokster;
    • tuste garn
  2. puslete og seinfør;
    tuslete, redusert;
    Døme
    • byrje å bli tusten (av seg)

tust 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3; tott (1 og tufs (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grastust;
    • hårtust
  2. puslete og sein person (særleg mann);

tuste 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei tuste av strå, hår, garn
  2. puslete og sein person (særleg kvinne)

tuskeleg

adjektiv