Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

prognose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prognosis ‘forhåndskjennskap’

Betydning og bruk

teori om hvordan en utvikling vil arte seg, basert på tidligere tilfeller eller statistiske utregninger;
Eksempel
  • prognosene for nedbørsmengde er usikre;
  • en kreftform med god prognose

pro-

prefiks

Opphav

fra latin og gresk; jamfør pro (1

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) i ord som uttrykker en (abstrakt) bevegelse framover;
    for eksempel i produsere, projisere og propell
  2. prefiks (1) i ord for at noe hender før noe annet;
    for eksempel i proaktiv og prognose
  3. prefiks (1) i ord som uttrykker at noe kommer i stedet for noe annet;
    for eksempel i prokonsul, pronomen og protese
  4. prefiks (1) i ord som uttrykker at noen er vennlig stemt mot eller på parti med noen eller noe;
    for eksempel i proamerikansk og prorussisk

prognosere, prognostisere

verb

Betydning og bruk

stille en prognose;
spå, forutsi

prognostisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er med på å danne grunnlaget for en prognose
Eksempel
  • prognostiske kriterier

forutberegne

verb

Betydning og bruk

sette opp prognose;
regne eller tenke ut på forhånd
Eksempel
  • det går ikke an å forutberegne noe i fotball

behefte

verb

Uttale

behefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’

Betydning og bruk

  1. bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
    Eksempel
    • han har beheftet eiendommen sterkt;
    • leiligheten er beheftet med gjeld
  2. forbundet med noe negativt;
    belemret med
    Eksempel
    • en prognose beheftet med usikkerhet;
    • rapporten er beheftet med en rekke faktafeil

tallunderlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tallmateriale, særlig som grunnlag for påstander
Eksempel
  • dårlig tallunderlag for en prognose

Nynorskordboka 5 oppslagsord

prognose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prognosis ‘førehandskjennskap’

Tyding og bruk

teori om venta utvikling, bygd på røynsler frå tidlegare tilfelle eller statistiske utrekningar;
Døme
  • leggje fram prognosane for havnivået i framtida;
  • ein sjukdom med dårleg prognose

pro-

prefiks

Opphav

frå latin og gresk; jamfør pro (1

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) i ord som uttrykkjer ei (abstrakt) rørsle framover;
    til dømes i produsere, projisere og propell
  2. prefiks (1) i ord for at noko hender før noko anna;
    til dømes i proaktiv og prognose
  3. prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko kjem i staden for noko anna;
    til dømes i prokonsul, pronomen og protese
  4. prefiks (1) i ord som uttrykkjer at nokon er venleg stemd mot eller på parti med nokon eller noko;
    til dømes i proamerikansk og prorussisk

prognosere, prognostisere

prognosera, prognostisera

verb

Tyding og bruk

lage prognose;
spå, føreseie

overslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, i tydinga ‘laus utrekning’ etter tysk; jamfør slag (1

Tyding og bruk

  1. laus utrekning;
    kalkyle, prognose
    Døme
    • gjere eit overslag over utgiftene
  2. det at elektrisk straum slår over frå ein leidning til ein annan

prognostisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til grunnlaget for ein prognose
Døme
  • prognostisk informasjon