Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

prent

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra gammelfransk preindre ‘stemple, prege’

Faste uttrykk

  • på prent
    i trykt form
    • få noe på prent i avisen

prente

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • navnet står prentet på omslaget
  2. prege, avtegne seg
    Eksempel
    • sorgen står prentet i ansiktet hennes

Faste uttrykk

  • prente inn
    få noen til å lære noe;
    innprente
    • reglene ble prentet inn

på prent

Betydning og bruk

i trykt form;
Se: prent
Eksempel
  • få noe på prent i avisen

Nynorskordboka 14 oppslagsord

prentar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prente

prenta

verb

Tyding og bruk

  1. framstille tekst og bilete i prent;
  2. prege, avteikne seg
    Døme
    • eit stridt liv er prenta i andletet hans

Faste uttrykk

  • prente inn
    få nokon til å lære noko;
    innprente
    • prente bodskapen inn

trykkjar, trykkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arbeider med å trykkje aviser, bøker og liknande i eit trykkjeri;

fotosetjar, fotosettar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat som prentar frå fotosats

prent

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfransk preindre ‘stemple, prege’

Tyding og bruk

prenta tekst eller bilete;
Døme
  • eit svensk prent frå 1633

Faste uttrykk

  • på prent
    i prenta form
    • artikkelen er kome på prent

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  3. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    • tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    • løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk

grafisk

adjektiv

Opphav

av gresk graphe ‘teikning, skriving’

Tyding og bruk

som gjeld skrive- og teiknekunsten;
som framstiller noko med skriftbilete, teikning eller trykk;
skildrande

Faste uttrykk

  • grafisk brukargrensesnitt
    grensesnitt mellom brukar og dataprogram der brukaren styrer datamaskinen ved å klikke på ikon og liknande (i motsetnad til å bruke kommandoar)
  • grafisk framstilling
    framstilling av talstorleikar og liknande med linjer og flater
  • grafisk kunst
    fellesnemning på tresnitt, stålstikk, koparstikk og litografi
  • grafisk reproduksjon
    nøyaktig etterlikning, kopi av eit bilete eller kunstverk
  • grafisk roman
    lengre forteljing i bokform utforma som ein teikneserie
    • skrive ein grafisk roman for ungdom
  • grafisk trykkjar
    fagarbeidar med utdanning i både typografisk trykk og offsettrykk
  • grafiske fag
    fag som har med framstilling av bøker og prent å gjere
  • grafiske trykkmetodar
    djuptrykk, flattrykk og høgtrykk

på prent

Tyding og bruk

i prenta form;
Sjå: prent
Døme
  • artikkelen er kome på prent

på same staden

Tyding og bruk

i prent: tilvising til ein stad i ei kjelde som er nemnt tidlegare; forkorta sst.;
Sjå: stad