Avansert søk

374 treff

Bokmålsordboka 186 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av gresk politikos ‘som vedkommer byen, staten’

Betydning og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
    Eksempel
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
    Eksempel
    • det er klok politikk å vente

Faste uttrykk

  • gå politikk i noe
    bli til en politisk sak
    • det er gått politikk i saken

fredspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som går ut på å fremme og opprettholde fred
Eksempel
  • etter den andre verdenskrigen stod fredspolitikk sentralt på den internasjonale agendaen

vipp 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av vippe (3

Betydning og bruk

vippende bevegelse
Eksempel
  • gjøre et vipp med stjerten

Faste uttrykk

  • på vippen
    • i ferd med å vippe
      • bilen ble stående på vippen utfor veien
    • på et punkt der ett utfall er like sannsynlig som et annet
      • de prøver å få velgere på vippen til å stemme på seg
    • like ved en endring
      • bandet står på vippen til å slå gjennom
    • i politikk: med den avgjørende stemmen (1;
      i vippeposisjon
      • bruke makten som parti på vippen til å markere egen politikk

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; beslektet med venn

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden, i den retningen der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • venstre fot;
    • huset ligger på venstre side av veien;
    • ha vondt i venstre side;
    • ta av til venstre;
    • se til venstre og høyre;
    • sitte til venstre for noen;
    • ikke vite forskjell på venstre og høyre
  2. som befinner seg i venstre halvdel av et område eller et synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på venstre side av veien;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Eksempel
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hånd
    Eksempel
    • få seg en rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hånd
    ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjøre venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre

uansvarlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uansvarlig politikk
  2. i jus: som ikke kan trekkes til ansvar
    Eksempel
    • være helt uansvarlig for noe

Faste uttrykk

  • uansvarlig selskap
    (aksje)selskap med begrenset ansvar

skraphaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug eller dynge med bortslengt skrap

Faste uttrykk

  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere, vrake

sentralisme

substantiv hankjønn

Opphav

av sentral (2

Betydning og bruk

ideologi eller politikk som fremmer sterk sentralisering av makt

Faste uttrykk

  • demokratisk sentralisme
    prinsipp om at et (kommunistisk) partis medlemmer og partiavdelinger er forpliktet til streng disiplin overfor de vedtak den sentrale partiledelsen fatter

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som referere

Betydning og bruk

  1. forhold mellom to eller flere parter
    Eksempel
    • avdekke vold i nære relasjoner;
    • en lærer som bygger gode relasjoner til elevene sine
  2. samsvar mellom ulike faktorer;
    forbindelse, sammenheng
    Eksempel
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

  • i relasjon til
    sammenlignet med;
    tatt i betraktning;
    i forhold til

politisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder politikk
Eksempel
  • et politisk parti;
  • komme fram til en politisk løsning
  • brukt som adverb:
    • være politisk interessert;
    • en politisk bevisst forfatter

Faste uttrykk

  • politisk fange
    person som er fengslet på grunn av politisk oppfatning eller politisk virksomhet
  • politisk geografi
    lære om stater, maktforhold og politiske enheter
  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådende oppfatninger

politi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Betydning og bruk

  1. offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
  2. avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
    Eksempel
    • politiet kom på stedet like etter ulykken

Faste uttrykk

  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
  • ridende politi
    politi som utfører patruljering ridende på hest

Nynorskordboka 188 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
    Døme
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
    Døme
    • dette synest eg er fornuftig politikk

Faste uttrykk

  • gå politikk i noko
    bli til ei politisk sak
    • det er gått politikk i saka

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

vipp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vippe (3

Tyding og bruk

vippande rørsle
Døme
  • gjere ein vipp med foten

Faste uttrykk

  • på vippen
    • i ferd med å vippe
      • bilen hadde rulla utfor vegen og låg på vippen
    • på eit punkt der eitt utfall er like sannsynleg som eit anna
      • få veljarar på vippen til å ta standpunkt
    • like ved ei endring
      • laget er på vippen til å rykkje opp i tredje divisjon
    • i politikk: med den avgjerande røysta;
      i vippeposisjon
      • etter valet vart Venstre sitjande på vippen

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som ligg på den sida, i den leia som hjartet normalt er;
    Døme
    • venstre handa;
    • andre gata til venstre;
    • gå til venstre;
    • på venstre sida av vegen;
    • ha vondt i venstre sida;
    • huset ligg på venstre handa
  2. som ligg i venstre halvdel av eit område eller eit synsfelt
    Døme
    • køyre på ventre side av vegen;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Døme
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hand
    Døme
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hand
    ekteskap mellom ein fyrste og ei kvinne av lågare rang der kvinna (og barna) ikkje får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjere venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre

skraphaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyngje eller haug med skrap eller skrot

Faste uttrykk

  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere eller vrake

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;
forstå, innsjå
Døme
  • skjøne samanhengen;
  • ikkje skjøne eit ord;
  • skjøne at noko er gale;
  • dette går ikkje, skjønar du

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av
  • skjøne på
    • gjere seg opp ei meining om (noko)
    • gje ei påskjøning
      • skjøne på nokon for innsatsen
  • skjøne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønar seg ikkje på politikk

sentralisme

substantiv hankjønn

Opphav

av sentral (2

Tyding og bruk

ideologi eller politikk som fremjar sterk sentralisering av makt

Faste uttrykk

  • demokratisk sentralisme
    prinsipp om at medlemene og partileiinga i eit (kommunistisk) parti har plikt på seg til å vere strengt lojale mot dei vedtaka den sentrale partileiinga gjer

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin samanheng med referere

Tyding og bruk

  1. forhold mellom to eller fleire partar
    Døme
    • ha gode relasjonar til andre menneske;
    • det var ein nær relasjon mellom offer og gjerningsmann
  2. samsvar mellom ulike faktorar;
    samband, samanheng
    Døme
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

politisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld politikk
Døme
  • eit politisk parti;
  • prisane er eit politisk spørsmål
  • brukt som adverb:
    • vere politisk interessert;
    • ei politisk medviten kvinne

Faste uttrykk

  • politisk fange
    person som er fengsla på grunn av politisk overtyding eller (påstått) politisk verksemd
  • politisk geografi
    lære om statar, makttilhøve og politiske einingar
  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar