Avansert søk

380 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av gresk politikos ‘som vedkommer byen, staten’

Betydning og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
    Eksempel
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
    Eksempel
    • det er klok politikk å vente

Faste uttrykk

  • gå politikk i noe
    bli til en politisk sak
    • det er gått politikk i saken

teoretiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør teoretisk

Betydning og bruk

  1. person som gransker, kjenner godt til eller er opptatt av teori
    Eksempel
    • han er teoretikeren i partiet
  2. person som utvikler teorier innenfor vitenskap eller politikk;
    Eksempel
    • en sentral teoretiker innenfor moderne sosiologi
  3. person med anlegg for tankevirksomhet og teori (2);
    til forskjell fra praktiker (2)
    Eksempel
    • en ubehjelpelig teoretiker;
    • ha en god sammensetning av teoretikere og praktikere

for øvrig

Betydning og bruk

Se: øvrig
  1. med hensyn til det eller de andre
    Eksempel
    • for øvrig er alle friske
  2. for å nevne noe annet;
    Eksempel
    • for øvrig er han ikke interessert i politikk

på vippen

Betydning og bruk

Se: vipp
  1. i ferd med å vippe
    Eksempel
    • bilen ble stående på vippen utfor veien
  2. på et punkt der ett utfall er like sannsynlig som et annet
    Eksempel
    • de prøver å få velgere på vippen til å stemme på seg
  3. like ved en endring
    Eksempel
    • bandet står på vippen til å slå gjennom
  4. i politikk: med den avgjørende stemmen (1;
    Eksempel
    • bruke makten som parti på vippen til å markere egen politikk

gjøre venstre om

Betydning og bruk

i politikk: vende seg mot venstre;

interessere seg for

Betydning og bruk

ha interesse for;
være opptatt av;
Eksempel
  • hun begynte å interessere seg for politikk

sosialpolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som har som mål å bedre kårene for underprivilegerte grupper og er grunnlag for lovgivningen på feltet

sosialdemokrat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilhenger av et sosialdemokratisk parti og sosialdemokratisk politikk

konservativ

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ønsker å bevare det bestående og overleverte;
    Eksempel
    • ha et konservativt kvinnesyn
  2. som er tilhenger av gjeldende samfunns- og statsordning;
    Eksempel
    • konservativ politikk
    • brukt som substantiv:
      • stemme med de konservative

fredspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som går ut på å fremme og opprettholde fred
Eksempel
  • etter den andre verdenskrigen stod fredspolitikk sentralt på den internasjonale agendaen

Nynorskordboka 191 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
    Døme
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
    Døme
    • dette synest eg er fornuftig politikk

Faste uttrykk

  • gå politikk i noko
    bli til ei politisk sak
    • det er gått politikk i saka

teoretikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør teoretisk

Tyding og bruk

  1. person som granskar, kjenner godt til eller er oppteken av teori
    Døme
    • ein av dei leiande teoretikarane i partiet
  2. person som utviklar teoriar innanfor vitskap eller politikk;
    Døme
    • ein sentral teoretikar innan moderne språkvitskap
  3. person med anlegg for tankeverksemd og teori (2);
    til skilnad frå praktikar (2)
    Døme
    • ein tørr teoretikar;
    • ha bruk for både teoretikarar og praktikarar

sosialpolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som har som mål å betre kåra for underprivilegerte grupper, og som er grunnlaget for lovgjevinga på feltet

sosialdemokrat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilhengjar av eit sosialdemokratisk parti og sosialdemokratisk politikk

sjølvbergingspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(nasjonal) politikk for å auke grada av sjølvberging

handlingsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program med konkrete planar for dei handlingane som skal til for å nå eit visst mål, særleg innan politikk;
til skilnad frå prinsipprogram
Døme
  • eit nytt handlingsprogram for fiskeria;
  • LO skal vedta nytt handlingsprogram

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

seint norrønt fangi, frå lågtysk; samanheng med fange (3

Tyding og bruk

  1. person som er teken av fienden, særleg i krig og konflikt
    Døme
    • ta nokon til fange;
    • utlevering av fangar
  2. fengsla person;
    Døme
    • dei farlegaste fangane sona i andre fengsel;
    • få kritikk for å ha politiske fangar
  3. i overført tyding: person, gruppering eller liknande som ikkje kan frigjere seg frå visse idear eller meiningar
    Døme
    • partiet er vorte ein fange av sin eigen politikk

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

vipp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vippe (3

Tyding og bruk

vippande rørsle
Døme
  • gjere ein vipp med foten

Faste uttrykk

  • på vippen
    • i ferd med å vippe
      • bilen hadde rulla utfor vegen og låg på vippen
    • på eit punkt der eitt utfall er like sannsynleg som eit anna
      • få veljarar på vippen til å ta standpunkt
    • like ved ei endring
      • laget er på vippen til å rykkje opp i tredje divisjon
    • i politikk: med den avgjerande røysta;
      i vippeposisjon
      • etter valet vart Venstre sitjande på vippen

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet