Avansert søk

1249 treff

Bokmålsordboka 611 oppslagsord

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål

plante 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plante (2

Betydning og bruk

  1. levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader;
    urt, busk eller tre
    Eksempel
    • et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikke-treaktig stengel;
    urt;
    til forskjell fra tre (1, 1) og busk (1)
    Eksempel
    • sanke frø fra planter og trær
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt spøkefullt: avkom, pode (1
    Eksempel
    • en håpefull plante;
    • du er meg en nydelig plante

plane

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

bli løftet delvis opp av vannet;
skli på vannflate
Eksempel
  • racerbåten planer;
  • på regnvåt vei kan biler med slitte dekk plane

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
    Eksempel
    • et gammelt og kroket tre;
    • løpe inn mellom trærne;
    • hogge et tre;
    • klatre opp i et tre;
    • henge i treet
  2. materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
    Eksempel
    • veggene er av tre;
    • skjære ut i tre
  3. stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
  4. noe som har form som et tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet

herbicid

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin herba ‘plante’ og -cid (1

Betydning og bruk

squashplante, skvåsjplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante av squash (2, med store kraftige stengler, store blader og gule blomster

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk staffieren med, fransk endelse; jamfør staffere

Betydning og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjøre noe vakrere eller skjule noe;
    forskjønnende ytre ramme
    Eksempel
    • bare tjene som staffasje;
    • fri for staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, plante eller gjenstander som er satt inn i landskapsmaleri for å gi det liv;
    dekorativ utsmykning

tepperot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante i rosefamilien med gule blomster, tidligere brukt som medisinplante;
Potentilla erecta

tanngress, tanngras

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liten plante med sylformede blad;

Nynorskordboka 638 oppslagsord

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet

squashplante, skvåsjplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

plante av squash (2, med store kraftige stenglar, store blad og gule blomstrar

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

tepperot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plante i rosefamilien med gule blomstrar, tidlegare brukt som medisinplante;
Potentilla erecta

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

tannrot 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. del av ei tann som ligg skjult under tannkjøtet og sit fast i kjeven
  2. plante med finnete blad og lyseraude blomstrar;
    Cardamine bulbifera

tanngras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lita plante med sylforma blad;

-fytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phyton ‘plante’ av phytein ‘vekse, få fram’

Tyding og bruk

suffiks i ord som nemner ein type plante;
i ord som epifytt og saprofytt